Skreien er annerledes enn den var for 100 år siden.

Disse endringene er menneskeskapet viser ny forskning fra Universitetet i Oslo.

Forskerne har vært spesielt bekymret for om fiskeri, som tar ut de største fiskene på gyteplassene, har gitt varige mén.

Utvelgelse påvirker alderssammensetningen i bestanden over tid. Det er de minste fiskene som overlever og får flest avkom når de største blir tatt.

Forsker Sissel Jentoft, ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, forklarer at hun er bekymret for at vi nå er i ferd med å miste verdifull genetisk variasjon. Færre ulike gener i omløp i en bestand gjør den mindre robust, uavhengig av hva endringene består i

– Vi må bevare den genetiske variasjonen. Hvis vi får tap av genetisk mangfold, er det større sannsynlig at bestanden ikke klarer tilpasse seg nye miljøer eller endringer. Med de pågående klimaendringene vil dette lett bli et problem.

– Vi må være klar over at vi påvirker torsken, og ta hensyn til det, for eksempel når og hvor vi fisker, sier Jentoft.

– Det å oppdage så store genetiske endringer i verdens største torskebestand er ganske urovekkende, sier Jentoft. Vi kan en gang for alle fastslå at de menneskeskapte endringene er en realitet og at vi har påvirket den genetiske komposisjonen i bestanden.