NRK Meny
Normal

NASA-rakett skal forske på mystiske «fartsdumper» i atmosfæren

Hva er fartsdumpene som skaper trøbbel for satellittene, er noe av det forskerne forsøker å finne ut av. Raketten som ble skutt opp fra Andøya sist helg kan gi svar.

Rakettoppskyting på Andøya

Foto som NASA tok under oppskytingen sist søndag.

Foto: NASA

Søndag ble en forskningsrakett til flere titalls millioner kroner skutt opp fra rakettskytefeltet på Andøya, også kjent som Andøya Space Center.

Rakettoppskyting på Andøya

Oppskytingen gikk problemfritt, kunne forskerne konstatere etter oppskytingen.

Foto: NASA

Bak oppskytingen stod den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, i tillegg til norske og engelske forskere fra Universitetet i Oslo og University of New Hampshireblant annet.

– Målsettingen med oppskytingen er forskning på dagnordlyset, altså det nordlyset som opptrer på dagtid. Desember ble valgt på grunn av mørketiden her oppe, forklarer Kjell Bøen ved Andøya Space Center.

Vitenskapsfolkene befant seg på Svalbard under oppskytningen med en mengde instrumenter. Raketten ble deretter skutt opp, og gikk over Svalbard.

– Man ønsker å oppnå bedre forståelse for dagnordlyset og de prosessene som skjer i interaksjonen mellom sol og jord. Dette nordlyset opptrer på ulike måter, og man prøver å forstå de ulike mekanismene, sier Bøen.

«Fartsdump» reduserer levetiden til satellitter

En av disse mekanismene oppstår idet satellitter beveger seg inn i dagnordlyset. Satellittene får en oppbremsing – som en «fartsdump», noe som kan redusere levetiden, forklarer Bøen.

– Forskerne forsøker å forstå hvorfor dette skjer. Kunnskapen kan bidra til at man får laget mer robuste systemer i fremtida, sier han.

Nordlys er ikke bare et flott himmelfenomen, men kan også skape utfordringer for dem som er avhengig av navigasjonsutstyr. En oktobernatt i fjor var nordlyset så kraftig, at kompassnåla gikk ut av kurs.

– Ekstrem nordlysaktivitet er kjent for å kunne skape problemer for kommunikasjon og navigasjon som går via satellitter. Det utstedes et eget værvarsel for rommet, og denne oppskytningen kan bidra med kunnskap, slik at man kan få et bedre romvarsel i fremtida. Romvarslet er viktig, slik at man i størst mulig grad er forberedt og unngår problemer.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Nordlys sett fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Foto: Bruce Fritz, UNH/EOS

Oppskytinger gjennom hele året

Oppskytningen på Andøya siste helg var oppskyting nummer to i forbindelse med prosjektet, som har fått navnet «RENU» (Rocket Experiment for Neutral Upwelling).

Den første raketten ble skutt opp i 2010. Etter oppskyting nummer to sitter forskerne igjen med målinger og data som det vil ta mange måneder – kanskje et par år, å analysere, forteller Bøen.

– Når de er ferdige med dette prosjektet, går de videre til nye prosjekter. Her på Andøya har vi oppskytinger gjennom hele året, selv om antallet varierer noe fra år til år, avslutter han.