Hopp til innhold

Malm skaper boom i Sverige, i Norge får den ligge i bakken

Malmutvinning skaper stor vekst i Sverige. I norske fjell ligger mineraler for 2000 milliarder kroner ubenyttet. – Vi ønsker gruveutvinningen velkommen, sier Bellona.

Byggeaktivitet i Pajala

BYGGES FOR FULLT: I Pajala må du betale opp til 40.000,- sveneske kroner for å leie en enebolig. Men nå er boligbyggingen i full gang.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Selv om Norge har lange gruvetradisjoner kan vi ikke lenger kalle oss en gruvenasjon på samme måte som flere av våre naboland. Bellona mener at dette skyldes blant annet den ensidige satsningen Norge lenge har hatt på oljeutvinning.

– Fordi vi ikke kan klare oss uten gruveindustriens produkter, ønsker Bellona økt gruveutvinning i Norge velkommen – under forutsetning av at det stilles strenge miljøkrav som vilkår for driften, sier Bellonas rådgiver innen industri og avfall Karl Kristiensen.

Fraflytting i Nord-Sverige har vært et stort problem, men nå er flyttestrømmen snudd og det skyldes utvinning av mineraler. I Norge sliter vi også med avfolkning i distriktene, men utnytter ikke de store mineralerforekomstene til å skape arbeidsplasser.

– Her holder vi på å bygge de første boligene. Her skal det bo masse mennesker, sier Kurt Wennberg som er kommunalråd i Pajala kommune.

Pajala var nærmest en spøkelsesby inntil for ett år siden. I dag er byggeaktiviteten stor, for nå venter 1000 personer på bolig.

40.000 i måneden for å leie bolig

Carl Töyräs, taxieier

– Om noen for fem år siden hadde sagt til meg at boligprisene skulle stige så mye, hadde jeg nok bedt dem å søke mental hjelp, ler drosjesjåføren.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

– Framtiden ser veldig lys ut for oss. Vi er veldig glade i Pajala for tiden.

Og det merkes i boligmarkedet. Her må det betales opp til 40.000,- sveneske kroner for å leie en enebolig.

Carl Töyräs har kjørt taxi i nærmere 50 år og han er overrasket over utviklingen.

– Om noen for fem år siden hadde sagt til meg at boligprisene skulle stige så mye, hadde jeg nok bedt dem å søke mental hjelp, ler drosjesjåføren.

Malm, malm og malm

Byggeaktivitet i Pajala

Fraflytting i Nord-Sverige har vært et stort problem, men nå er flyttestrømmen snudd og det skylles utvinning av mineraler.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Årsaken til det enorme veksten i Pajala finner man i malmfeltet til gruveselskapet, Northland Resources.

– Det skrives industrihistorie i Tornedålen nå. Det er en febrilsk aktivitet. Dette har folket i Pajala ventet på i generasjoner, sier informasjonsleder Niklas Dalstrøm i Northland Resources til NRK.no.

Her er det funnet drivverdige forekomster av malm for mer en 20 år frem i tid og 800 personer vil ha sin daglige arbeidsplass her.

Ligger uutnyttet i Norge

Ifølge Norges geologiske undersøkelser ligger det uutnytta mineraleforsekomster i norske fjell til en verdi av mer enn 2000 milliarder kroner. Det tilsvarer to statsbudsjett. Under den årlige finnmarkskonferansen tok næringsministeren til ordet for økt satsing på mineraler.

– Nå ser vi at resten av verden trenger malm i stadig større grad. Vi har en plikt til å levere det som verden trenger, sier næringsminister Trond Giske (Ap).

I Pajala har malmutvinningen blitt ekstra lønnsomt for flere enn bare gruveselskapet.

– Taxiprisene har også økt, det er klart vi må henge med i utviklingen, sier taxisjåfør Carl Töyräs til NRK.no.

Håper gruvedrifta tar over for olja

Karl Kristensen

Rådgiver Karl Kristiansen i Bellona.

Foto: Bellona
Arbeiderparti-politiker Tor Arne Strøm fra Rana

Representant for Nordland på Stortinget, Tor Arne Strøm, Energi- og miljøkomiteen.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Kristensen mener at Norge ikke kan fortsette å være storforbruker av mineralprodukter og samtidig si nei til utvinning av de samme mineralene i vårt eget hjemland.

– Men det må satses tungt og målrettet på utvikling av stadig mer miljøeffektive produksjonsmetoder. Spesielt behøves det bedre teknikker for å ta hånd om de store avfallsmengdene, kalt gruveavgang.

Istedenfor å fylle opp fjordarmer eller store områder på land, ønsker Bellona at det utvikles metoder for tilbakefylling av gruvemassene i de samme områdene som mineralene ble hentet ut fra.

– Dette er enklere sagt enn gjort, men vi er overbevisst om at det lar seg gjøre. Her snakker vi om forskning og utvikling for framtiden, sier Kristensen.

Bellona mener at det finnes langt mer miljøvennlige alternativer tilproduktene som oljeindustrien leverer. De ser derfor ingen lang fremtid for bransjen.

– Men fordi dagens Norge er så økonomisk avhengig av petroleumsinntekter, kan vi ikke avvikle vår oljeindustri over natten. Bellona ønsker isteden en systematisk nedtrappingsplan, sier Kristensen.

Ja takk begge deler

Regjeringen jobber nå med en mineralstrategi som vil legges fram på nyåret.

– Mye av fokuset i mineralstrategien vil være leiteaktivitet. Vi må komme fort i gang og få samordnet leitevirksomhet og utdanning, sier Tom Arne Strøm, i Energi- og miljøkomiteen på stortinget.

Han forteller at de har fått mange tilbakemeldinger fra næringen selv som etterlyser en del behov.

– Vi har fått beskjed om at det er manko på bergverkingeniører. I den forbindelse hadde vi et møte med Høgskolen i Narvik som er veldig interessert i å utdanne disse fagfolkene.

Strøm mener at Norge må utnytte de ressursene de har og skape flere interessante jobber som gjør det attraktivt å bo i distriktene.

– Vi må utnytte både oljen og bergverket. Jeg vil understreke at det ikke skal være enten eller, men både og. Som ung kan man da velge hvilken næring man vil utdanne seg innenfor.