- Jeg er godt fornøyd med det vi har fått inn. Jeg hadde nok ventet enda mer flått lenger nord, men det har vært en veldig kald vinter i enkelte deler av Nord-Norge. Det har vært en dårlig vår også, så det kan hende det er færre flått i år, sier overlege Dag Hvidsten ved Universitetssykehuset i Tromsø.
I begynnelsen av juli var Hvidsten med å starte et prosjekt som går ut på å få publikum til å levere inn flått som de finner i Nordland og området rundt Harstad.
- LES:
Årsaken er at man vil kartlegge hvor mye flått det er i Nord-Norge, finne ut hvor langt nord den har kommet, og undersøke om flåtten er bærere av borreliabakterien. Ved bitt kan bakterien gi lammelser, hjernehinnebetennelse og skader på nervesystemet.
Flest fra Brønnøysund
- Hittil har vi fått inn i underkant av 200 fra Brønnøysund-området og ca 50-60 flått fra veterinærkontorene i Mosjøen, Mo i Rana, Fauske og Bodø. I Harstad har vi fått inn veldig lite, forteller Hvidsten.
Nå skal forskerne undersøke bakterieinnholdet i disse flåttene for å finne ut hvor mye borreliabakterier det er i de ulike områdene i Nord-Norge. I tillegg skal overlege Dag Hvidsten ved Universitetssykehuset i Tromsø på flått-jakt sammen med to kolleger i neste uke.
- Da skal vi gå i naturen i Brønnøysund og Mo i Rana og forsøke å finne flått. Vi vil gå rundt med hvite håndklær, prøve å få tak i flått og putte disse på glass for å ta de med til undersøkelse.
Vil ta de tidlig
Og de ønsker å fange flåtten på et tidlig stadium i flåttens utvikling.
- Fordi da tyder det på at det er snakk om en levedyktig stedbunden bestand av flått i området. Hvis vi for eksempel finner en flått som er en larve eller nymfe så betyr det at flåtten har klart å legge egg og utviklet seg videre. Det indikerer at det foregår en livssyklus for flåtten i området, sier Hvidsten.