Naturlig at vi tenker på dommedag

Vulkanutbruddet på Island har satt fart i spekulasjonene om at jorda nå har stø kurs mot dommedag.

Flere og flere hevder nå at jordskjelvene i Chile og på Haiti og vulkanutbruddet på Island er klare eksempler på at jorda nå er inne i en endringsfase. Det gir næring til de mange teoriene om jordens framtid.

Jehovas Vitner og harmageddon

Frode Kjærland sitter i eldsterådet i Jehovas Vitne-menigheten i Bodø. Ifølge Kjærland er det tolkningene av skriften i Bibelen som er avgjørende for medlemmene i hans menighet.

– Nå høres jo ordet dommedag litt dramatisk ut, men det vi i Jehovas Vitner tror er at det skal komme en endring, nemlig at Gud skal gripe inn og innføre en ny og bedre verden på jorda.

– Men vi ser ikke akkurat disse enkelthendelsene som et tegn. Vi ser jo en helhet over mange tiår at det er mange dramatiske ting som tyder på at vi lever helt på tampen av tingenes ordning.

– Bibelen snakker jo om mange ting som skulle særmerke de siste dager og da var det jo snakk om jordskjelv, kriger og andre dramatiske ting. Det er jo hendelser som vi har sett over en hundreårsperiode. Siden 2. verdenskrig så har det vært særlig mange dramatiske hendelser, også jordskjelv.

– Og det er summen av disse hendelsene som viser at vi tror at vi lever helt på slutten tingenes orden, sier Kjærland.

– Vi nærmer oss

– Hvor lenge er det igjen tror du?

– Nei, det vet man jo ikke. Det er vanskelig å si. Vi har hatt forventninger lenge og har det fortsatt. Vi vet ikke når, men vi utelukker ikke at det er veldig nært.

– På hvilken måte kan man forberede seg på det som skal skje?

– Det er jo Bibelens budskap at man må tenke over sitt forhold til Gud. man må ta inn over seg de anbefalingene som Bibelen har om hvordan man kan tjene Gud på en best mulig måte. Det er det som er det sentrale i forhold til forberedelsen. Man skal ikke gjemme seg på en fysisk plass, sier Kjærland.

– Med all respekt for de ulike religioners syn, forstår du at noen kan si at det er å gå vel langt og si at enden er nær?

– Vi har trodd og tror fortsatt. Vi lever i en dramatisk tid og det har vi gjort lenge. Vi har en oppfatning om at det som skjer skal være en inngang til noe som er mye bedre.

Sprer frykt

– Men er dere ikke redde for å spre fykt og engstelse - enkelte kan jo tenke at; nei dette var litt tidlig, jeg har så mye igjen å gjøre?

– Jo, det kan man gjerne si. Nå er det jo mange som fyrer opp under frykten og det vi har som oppfatning er at dommedagen eller inngripen fra Gud skal gjøre jorden til et paradis. Det er jo det flotte som er utfallet av dette. Jeg synes at alle burde studere Bibelen, enten man har det travelt eller ikke.

– Men det er kanskje ikke alle som får ta del i dette paradiset?

– Det er det Gud som bestemmer. Vi skal alle stå til ansvar, men jeg holder fast ved at det mest fornuftige å gjøre er å studere Bibelen.

– Hvilke svar mener dere folk kan finne i Bibelen?

– Hvis Bibelen er Guds ord, noe jeg tror på, så er det Bibelen som gir svaret på alle disse spørsmålene som alle mennesker søker etter. «Hvorfor vi er her og hva kommer til å skje». Alle disse svære spørsmålene i livet er det jo Bibelen som har svaret på, avslutter Kjærland.

Biskopen advarer

Biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, tror menneskene må vise varsomhet overfor det å tolke de ulike alvorlige hendelsene med jordskjelv og vulkanutbrudd for bokstavelig.

– Ja, jeg tror vi skal være veldig varsomme med å feste for stor lit til at de tegnene som vi kan se nå, skulle innevarsle endetiden, mer enn at vi lever i endetiden. Etter Kirkens tro vil Jesus komme igjen en gang, men de tegnene er såpass generelle at historien viser oss at alle forsøk på å identifisere tidspunkt eller en helt spesiell tid for Jesu gjenkomst, har feilet.

– Vi ser jo nå at det i enkelte kretser kan spores litt frykt over det som skjer, hva tenker du omkring det?

– Ja, det er nok sikkert riktig. Vi som mennesker utfordres stadig i forholdet mellom liv og død, både i våre personlige og private liv når det hender vanskelige ting i livene våre. Men også som menneskehet når vi opplever naturen på sitt sterkeste, så utfordrer det oss til å tenke over livet og døden.

– Det er for såvidt viktige tanker som vi virkelig trenger å ha med oss inn i vårt hverdagsliv, at jorda er sårbar, livet er sårbart, og livet og døden henger på en måte sammen på en uoversiktlig måte for oss, sier Jørgensen.

– Våre liv er skjøre

– Tror du disse hendelsene med jordskjelv og andre naturkatastrofer får folk til å våkne opp og erkjenne at vi egentlig er små og skjøre?

Ja, det tror jeg er et poeng. Det er viktig at vi ser vår egen sårbarhet og vår egen skjørhet som mennesker og også som natur og de store og sterke kreftene som vi er en del av. Nettopp den form for erkjennelse kan være viktig for oss alle, nemlig å tenke over hva livet egentlig betyr og hvordan vi lever livene våre.

– Hvordan synes du vi skal tolke det som jorda nå «forteller» oss?

– Det synes jeg er vanskelig å si noe om. Dette er vel slike ting som kommer og går og vi må være varsomme med å øse opp en stemning og tidfeste Jesu gjenkomst. Dommedag er ikke noe hovedtema for oss i den forstand at det skal tidfestes. Jeg er mer opptatt av at hver enkelt av oss må tenke på vårt eget livsløp og så kommer det en stor og merkelig dag, slik som Kirken velger å forstå skriften.

– Da skal Jesus komme igjen og skape alt nytt og da skal ondskapen bli avslørt og den skal bli forkastet. Det skal bli et godt, nytt og helt annerledes liv på jorda. Det ser Kirken fram til og gleder seg til. Sånn sett ser vi fram mot en ende i et positivt tegn, sier biskop Tor B. Jørgensen.