– Tenk om legen eller tannlegen din har jukset seg igjennom utdanningen sin? Og hun har ikke det ringeste peiling på hva hun driver med.....Tenk litt på det, skriver en av debattantene på juksesaken «Slik lurer hun lærerne trill rundt» på NRK.no søndag.
Og en legestudent innrømmer at også de framtidige legene er ivrige juksere.
– Studerer selv medisin, og kan ikke si annet enn at det foregår hårreisende mye juks, iallefall ved dette fakultetet. Graden og omfanget varierer riktignok, men man kan vel trygt påstå at godt over 50 prosent av studentene jukser regelmessig, skriver han i kommentarfeltet.
– Må en kulturendring til
I den uformelle avstemmingen på NRK.no svarer seks av ti at de har jukset på prøver og eksamener.
– På nettavstemminger kan folk kan stemme flere ganger, så det er ikke sikkert tallet er så høyt i virkeligheten. Men det gir en pekepinn, sier påtroppende leder i Elevorganisasjonen Andreas Borud.
Han synes det blir feil å rette pekefingeren bare mot elevene.
– Dersom vi skal få slutt på juksingen må det en kulturendring til i skolen. Læreren må snakke mye om juksing med elevene, og finne en enighet rundt hva man definerer som juks og hvorfor det ikke er akseptabelt. Når elever jukser kan det være et signal om at de ikke har lært det de skal. Da er det noe galt med undervisningen, mener Borud.
– Send lærerne på kurs
Og for å få bedre undersvisning vil han sende lærerne på etterutdanning.
– Det blir dyrt, men vi har ikke råd til å la være. Skole er mer enn pugging. I dag har karakterene altfor mye å si. Lærerne må lære elevene gode teknikker for læring, få dem til å resonnere istedenfor å pugge, mener han.
Og dette slås fast i lærerplanen Kunnskapsløftet, ifølge elevlederen.
– Reformen ble vedtatt i 2006, men den er ikke skikkelig implementert ennå. I Kunnskapsløftet legges det opp til at elevene skal få større mulighet til å bevise sine ferdigheter gjennom å resonnere, sier Andreas Borud.
– Slutt med faktaprøver, få elevene til å resonnere
Flere av lærerne som har deltatt i nettdebatten i NRK er enig med elevlederen. Noen av dem er allerede i gang med å utfordre elevene på nye måter.
– Oppgaver som involverer resonnering er mye bedre (og mer pedagogisk nyttig) enn 20 faktaspørsmål. Sistnevnte (gjerne som flervalgsprøve) er populær blant mange lærere fordi de er raske å rette. Mulighetene for å jukse er imidlertid helt overveldende, skriver «Haavard».
Læreren har også brukt «juks» som metode i undervisninga.
– Jeg ber elevene å lage en kjempebra (håndskrevet) jukselapp på et A4-ark som de kan bruke på en prøve. Da lærer de samtidig stoffet, skriver han.
– Unngå bullshit-fag
Mange elever det er selve skolesystemet som tvinger fram jukset.
- Les også: Ingen kjenner omfanget av jukset
– Skulen er for teoretisk ja, og legg opp til juks. Dersom det hadde vore fag for både praktisk og teoretisk flinke elevar, hadde ikkje nokon måtta jukse, skiver Ma, og får følge av flere:
– La elever velge fag de trives med, og ikke ha obligatoriske bullshit-fag. Skolen er for akademisk. Juks er praktikerens vei gjennom det mest teoretiske. Alle er ikke like, og skolesystemet burde legges til rette for alle, og ikke bare for lesehestene med totalt konsentrasjon, skriver en annen.
– Still større krav til lærerne
Nylig kom Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) med flere innspill til hvordan kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og regjeringen skal få en bedre skole i Norge. Et viktig poeng OECD påpeker er at det må stilles mye strengere krav til lærerjobben og utdanningen må være på masternivå.
– Dette viser at Elevorganisasjonen har et poeng, sier Andreas Borud.