Klokken 13 mandag formiddag var Engavatnet nok en gang fullstendig tømt for vann. I løpet av de tre siste årene har vannet vært delvis tømt ved to anledninger, men det er først nå det er fullstendig tappet.
– Vannet renner ned i en underjordisk sjø under kalkbunnen, forteller Jan Odvar Nielsen som har fulgt fenomenet gjennom flere år.
Årsaken til fenomenet skal være at grunnvannstanden synker. Denne fungerer som en propp under sjøen.
55 millioner liter forsvinner
Når grunnvannet synker og det kommer luft under Engavatnet, lekker vannet ut og ned. Det er Brønnøysunds Avis som først omtalte saken.
– Det er ingen av avløpene som er synlige, alle renner gjennom jord. I perioder med mye mudder tar det litt tid, mens når det er mindre mudder går det ganske raskt, forteller Nielsen.
Normalvannstanden i Engavatnet er på rundt 55 millioner liter. På grunn av de store hulrommene under innsjøen skal det egentlig ikke være en innsjø der, skal vi tro Nielsen.
– Men på grunn av de ekstraordinære forholdene er det likevel en innsjø her. Vi kjenner ikke til noen andre eksempler på dette i verden, forteller han.
Han sier at det er noen liknende tilfeller i Irland hvor grunnvannet stiger opp gjennom berggrunnen og danner midlertidige innsjøer, men at disse ikke er sammenlignbare.
Ikke unikt i internasjonal sammenheng
Sist gang vannet ble fullstendig tømt var i 2014, og før det i 2009. Noe av det som gjør tilfellet i Engavatnet spesiellet er at det lever fisk i det, som tilsynelatende kommer tilbake mellom tømmingene.
– Det som kanskje gjør vannet ekstra spesielt er at det er fisk i det, for hver gang det tømmes så finner man fisk i gjørmemassene. Når vannet stiger opp igjen, så kommer også fisken tilbake, sa Professor Stein-Erik Lauritzen ved geologisk institutt i Bergen til NRK.
Forskeren sier også at vannet fra Engavatnet tømmer seg ut i kilder under jorda, og ikke nødvendigvis direkte ut i havet. Han presiserer også at fenomenet ikke er unikt i verdenssammenheng.
– Engavatnet er noe som kalles en turlough. De kan tømme seg hurtig og de kan tømmes langsomt. Engavatnet er ikke noe globalt sjeldent fenomen. Det er blant annet en annen sjø i Rana som oppfører seg på liknende måte, sier Lauritzen.
Trykkforskjeller
På det øverste bildet: Under ”normale” somre med regn står grunnvannet (blått) høyt rundt vatnet og det er likevekt mellom de to. Midten: Under tørkesomre synker grunnvannet slik at Engavatnet blir ”hengende” oppå gyttjelaget (orange) som tetter bunnen.
Det blir vadose forhold under vatnet og enorm trykkforskjell igjennom gyttja (røde piler). Nederst: det er gått hull på gyttja og vatnet er rent ut igjennom grottene under. Legg merke til at grottene kan fungere som hevert når prosessen først er kommet i gang.
Bildet er hentet fra «Grotter, Norges ukjente underverden» av Stein-Erik Lauritzen.