100.000 i dusør for mårhund

Nordlandskommunene har satt av 100.000 kroner i dusør for observasjoner eller fellinger av mårhund.

Dersom noen kan dokumentere å ha sett eller drept en mårhund får de 5000 kroner. Dette er et ledd i bekjempelsen av arten som er i ferd med å etablere seg i Norge.

- Handlingsplan mot mårhund

Direktoratet for Naturforvaltning har det siste året laget en handlingsplan som tar sikte på å utrydde alle observerte individ og hindre etablering av arten i Norge.

Helt til i fjor (2007) var det gjennom historien bare gjort tre dokumenterte observasjoner av mårhund i Norge, og alle ble gjort i Finnmark. Men 2007 skulle vise seg å bli et spesielt år. Da ble seks mårhunder avlivet på ulike måter i Norge, og fire av dem i Susendalen i Hattfjelldal kommune. Her ble tre mårhunder skutt og en ble påkjørt og drept.

- Alvorlig for dyrelivet

- Mårhunden er "alteter". Det vil være svært alvorlig for fuglelivet dersom mårhunden etablerer seg i Norge. Verst vil det være for fuglene som hekker på bakkenivå i våtmarksområder. Men ellers på menyen står små pattedyr, kadavre, fugler og fugleegg, fisk, amfibier, meitemark, insekter og ulike typer planter, opplyser Terje Bø som er seksjonssjef for artsforvaltning i Direktoratet for Naturforvaltning.

Smittebærer

Myndighetene i Norge og Sverige har i mange år fryktet at mårhunden skulle etablere seg her. Under rabiesutbruddet i Finland på slutten av 1980-tallet var mårhunden den desidert viktigste sprederen. Over tre fjerdedeler av rabiesfunnene i Finnalnd ble funnet på mårhund. I tillegg sprer arten trikiner og en treleddet bendelorm som er svært skadelig for mennesker.

Kommer østfra

Mårhunden er et østasiatisk dyr (mongolsk) som russerne innførte til den europeisk delen av Sovjetunionen som pelsdyr for omlag hundre år siden. Derfra har den spredd seg til store deler av Europa, og ser nå ut til å ha etablert seg i Skandinavia. De mårhundene som kommer over grensen til Norge, stammer etter all sannsynlighet fra Finland der det er mange av den.

- Vi antar den har vandret opp langs Finnland og gjennom Sverige før den har tatt seg over grensen til Norge, sier Terje Bø.

Mildere klima har skylda

Klimaendringene er en av hovedgrunnene til at mårhunden ser ut til å etablere seg i Norge. Lange vekstsesonger med god tilgang på mat og snøfattige vintrer bidrar til at den kortbeinte skapningen lettere tar seg fram i terrenget.

Skarmodalen er et lavtliggende skogkledt fjellpass i Hattfjelldal kommune. Her har etter all sannsynlighet mårhunden kommet inn i Nordland. Mårhunden som er svært tilpasningsdyktig går i hi når vinteren er på det hardeste og det er lite mat tilgjengelig. Men den ligger i en slags halvsøvn og i korte vintersesonger er den fort ute av hiet igjen.

Nye observasjoner

De fire individene som ble drept i Susendalen i fjor ga et signal om at mårhunden var i ferd med å etablere seg.

Sist uke var rovviltkontakt Dan Omar Vollan i Hattfjelldal nær på å kjøre på en mårhund i Susendalen.

- Jeg hadde håpet at fjoråret var spesielt, og at man ble kvitt arten da. Med min egen observasjon og flere usikre observasjoner gjennom senvinteren i år og utover sommeren, frykter jeg at mårhunden har etablert seg i Norge, sier Vollan

Han er i høy beredskap og ber folk i kommunen instendig om å melde fra om observasjoner slik at han fort kan sette i verk tiltak for å få tatt livet av dyret.

40 000 mårhunder i Finland

Årlig fødes det ca 130.000 valper av arten i Finland. I løpet av året dør halvparten av valpene og mange blir tatt ut under jakt noe som innebærer at den voksne bestanden av mårhund i Finnland er på rundt 40.000 dyr.

I følge Direktoratet for Naturforvaltning har Finland et klart ansvar for å redusere sjansen for spredning av mårhund til naboland. Norske og svenske myndigheter bør i følge direktoratet i fellesskap synliggjøre og påpeke Finlands plikt til å hindre spredning av mårhund til Skandinavia.