FN og El Baradei lette forgjeves etter masseødeleggelsesvåpen i Irak, og ble kastet ut av landet da USA gikk til krig for å «avvæpne» Saddam Hussein.
Men i år er det ingen opplagte fredsprisvinnere. 194 er nominert, derav 50 organisasjoner. Nobelkomiteens arbeid skjer bak lukkede dører og nedtrukkede rullgardiner.
Beslutningen kan bli tatt på Nobelkomiteens møte tirsdag, som kan bli det siste før Nobelkomiteens leder Ole D. Mjøs kunngjør navnet på prisvinneren fredag 8. oktober.
– I år er det mest sannsynlig at fredsprisen gis til noen som er engasjert i arbeidet med å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, mener Stein Tønnesson, direktør ved Institutt for fredsforskning.
Han holder FNs atomenergibyrå (IAEA) og sjefen Mohammad El Baradei som favoritter.
Indirekte kritikk
En fredspris til IAEA vil kunne oppfattes som en indirekte kritikk av USAs begrunnelse for angrepet på Irak.
Men atombyrået fortjener anerkjennelse først og fremst for sitt årelange arbeid imot spredning av masseødeleggelsesvåpen, og for innsatsen i Iran, Nord-Korea, Libya og Israel, mener Tønnesson.
Hva med den svenske våpeninspektøren Hans Blix?
– Han er en outsider. Men Blix vil være et nytt negativt signal til USA fra Nobelkomiteen, sier Tønnesson.
Han påpeker at de tre siste fredsprisvinnerne, FN og Kofi Annan, Jimmy Carter og Shirin Ebadi, alle på forskjellig vis er forbundet med kritikk av amerikansk politikk.
Atomskrot
Fredsforskningssjefen har den amerikanske senatoren Richard Lugar og eks-senatoren Sam Nunn som nummer to på sin favorittliste.
Lugar og Nunn er drivkrefter bak et program for bedre sikring av kjernefysisk materiale slik at ikke atomvåpen, plutonium og uran havner i kloa på terrorister. De to har engasjert seg i sikringen av det russiske atomsøppelet ved den norske grensen.
En fredspris til republikaneren Lugar, som stemte for angrepet på Irak, kan vanskelig oppfattes som antiamerikansk.
Ler av spekulasjoner
Sekretæren for Nobelkomiteen, Geir Lundestad, er det som vanlig umulig å få til å kommentere spekulasjonene.
– He, he. Det er nok ikke så lett for pressen å spekulere i år, nei, humrer han.
Nobelkomiteen oppgir aldri hvem som er nominert.
Det er likevel kjent at Thorbjørn Jagland har nominert EU for unionens fredsbygging i Europa etter andre verdenskrig. Med tanke på EU-sakens sprengkraft i Norge, er imidlertid EU en lite sannsynlig vinner.
Enda mindre sannsynlige vinnere er nok USAs president George W. Bush og den britiske statsministeren Tony Blair. Jan Simonsen har nominert de to for å ha fjernet Saddam Hussein fra makten i Irak.
Frykter Israel
Nobelkomiteen går ikke av veien for å provosere makthavere.
Men de fleste tror det ville være for frekt å belønne Mordechai Vanunu med prisen. Vanunu ble i år løslatt etter 18 år i fengsel for å ha avslørt Israels atomprogram.
– En pris til Vanunu vil skape store bekymringer i den norske regjeringen for forholdet til Israel. Det kan være en siste spiker i kisten for Oslo-prosessen, mener Stein Tønnesson.
– Men er ikke Nobelkomiteen uavhengig av norske myndigheter?
– Jo, men det sitter politikere i komiteen, og de tar politiske hensyn, sier han.