Wangari Maathai døde på sykehus i Nairobi, hvor hun ble behandlet for kreft, melder de kenyanske fjernsynskanalene Citizen TV og NTV mandag.
Hun fikk fredsprisen i 2004 for hennes innsats for bærekraftig utvikling, demokrati og fred.
Fredsprisvinneren var historisk på to måter: Hun var den første som fikk prisen for at miljøarbeid hindrer krig og konflikt - og hun var den første afrikanske kvinnelige prisvinner.
Frittalende miljøaktivist
«Fred på jorda avhenger av at vi makter å trygge livsmiljøet. Maathai står i fremste rekke i kampen for å fremme en økologisk forsvarlig sosial, økonomisk og kulturell utvikling i Kenya og Afrika. Hun har et helhetlig perspektiv på en bærekraftig utvikling som favner om demokrati, menneskerettigheter og særlig kvinner rettigheter», het det i Nobelkomiteens kunngjøring i 2004.
Prisvinneren ble kalt Afrikas mest frittalende miljøaktivist. Da det ble arrangert fakkeltog for fredsprisvinneren i Oslo i 2004, fremhevet organisasjonene bak toget hennes betydning for kampen for miljø, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, sosial rettferdighet og fremme av demokratisk styring i Kenya.
Hun ble også trukket frem som en viktig inspirator for aktivister over hele verden som arbeider med miljø, utvikling og rettferdighet.
- NETT-TV: Intervju med Wangari Maathai
(Saken fortsetter under bildet)
Bevegelse for grønt belte
I 1977 dannet Wangari Maathai Grønnbeltebevegelsen, og plantet sju trær i Uhuruparken, Frihetsparken i Kenyas hovedstad Nairobi.
Formålet var å stimulere fattige til å tenke på miljøet for å bedre sin egen livssituasjon, blant annet ved å plante trær for å redde store områder i Kenya fra å bli ørken.
Siden den gang har organisasjonen plantet flere titalls millioner trær og spredt sitt budskap til en rekke andre afrikanske land.
Grønnbeltebevegelsen utviklet seg også til å bli en organisasjon som kjemper for menneskerettigheter og demokrati for de fattige i Kenya.
(Saken fortsetter under videoen)
Sentral i demokratibevegelsen
Wangari Maathai var sentral i demokratibevegelsen i Kenya frem til presidentvalget i 2002.
Hun ble valgt inn i nasjonalforsamlingen med 98 prosent av stemmene. Maathai var visemiljøvernminister i den nye demokratiske regjeringen i Kenya fra 2003 til 2005. I denne perioden hadde hun ansvaret for å rehabilitere ødelagt skog.
Maathai ble flere ganger blitt arrestert og banket opp av politiet i Kenya under det langvarige regimet til diktator Daniel Arap Moi.
Valgte bort akademisk karriere
Maathai studerte i USA og Tyskland på 1960-tallet, og ble i 1971 den første kvinnen i Øst-Afrika som fikk en doktorgrad. Men istedet for å satse på en akademisk karriere innen biologi, valgte hun å jobbe med Grønnbeltebevegelsen.
Hun ble også tildelt den norske Sofieprisen, som forfatteren Jostein Gaarder står bak.