Rekordmange nominert til årets Nobels fredspris

I år er 259 kandidater nominert til Nobels fredspris, noe som er ny rekord. Det bekrefter Nobelkomiteens sekretær og direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad overfor NRK.

Den tidligere rekorden var fra 2011, da 241 kandidater var nominert til fredsprisen.

– Antallet nominasjoner i år er det høyeste vi noen gang har hatt, sier Lundestad til NRK.

– Det tror jeg delvis er et uttrykk for at priser generelt er i medvind. Vi ser at det kommer nye priser hele tiden, og media elsker jo priser. Men rekordtallet er vel også et tegn på at de siste års priser er blitt omfattet av stor interesse, og at det har stimulert til nominasjoner til fredsprisen, sier han.

Ifølge Lundestad er 50 av årets 259 nominerte organisasjoner. Resten er enkeltpersoner, som er nominert enten alene eller sammen med andre personer, eller sammen med en organisasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

15-åring nominert

Listen over hvem som er nominert, skal i utgangspunktet holdes hemmelig - verken Lundestad eller Nobelkomiteens medlemmer kan uttale seg om hvilke navn som ligger på komiteens bord.

NRK vet imidlertid at blant de nominerte til årets pris, er 15 år gamle Malala Yousafzai, den pakistanske skolejenta som har kjempet for jenters rett til skolegang og utdanning.

Tenåringsjenta hadde blogget om livet under Taliban da hun en oktober-dag i fjor ble skutt i hodet av Taliban-medlemmer som tok seg inn på skolebussen hun satt i.

Lundestad: – Ingen aldersgrense på prisen

Det stoppet ikke 15-åringen. For Malala overlevde attentatet, og etter å ha blitt operert, fortalte hun at hun nå har opprettet Malala-fondet, som skal gå til utdannelse av jenter.

Malala er nominert til årets Nobels fredspris av både norske, franske og kanadiske parlamentsmedlemmer.

– Er det noe som skulle tilsi at en 15-åring ikke kan få Nobels fredspris?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere, vi får diskutere etter hvert om det går an, svarer Lundestad leende.

– Men det er ingen aldersgrense på prisen.

Atle Sveen, en av tre historikere og Nobels fredspris-eksperter som driver nettstedet Nobeliana.com, mener det er lett å forstå dem som mener Malala bør hedres med prisen, men mener likevel alderen er et motargument.

– Hun er altfor ung. Det ville være en for stor byrde for henne, sier Sveen til AFP.

Nobelprisen kan havne i Myanmar

Fredag hadde Nobelkomiteen sitt første møte for året. Da begynte prosessen med å finne hvem som skal tildeles Nobels fredspris 2013.

Av de 259 nominerte plukkes det i første omgang ut rundt 30 navn, som blir utredet nærmere. Deretter reduserer Nobelkomiteen listen til rundt ti eller færre kandidater som de diskuterer nøye, før de på høstparten blir enige om årets fredsprisvinner eller -vinnere.

Blant dem som er nominert i år, er etter det NRK kjenner til også Myanmars president Thein Sein (67), mannen som omtales som «den myanmarske Mikhail Gorbatsjov».

Under Thein Seins ledelse er Myanmar tilsynelatende på rett kurs fra diktatur og et av verdens mest undertrykkende militærregimer mot et fullverdig demokrati.

Da eks-generalen Thein Sein, som besøkte Norge i forrige uke, ble utpekt til Myanmars president i februar 2011, var det mange som fryktet at maktskiftet bare var et forsøk på å gjemme militærregimet bak en penere fasade.

Men Thein Sein har innført en rekke demokratiske reformer, han har løslatt flere av Myanmars politiske fanger, åpnet for en friere presse og sluppet Aung San Suu Kyi ut av husarrest og inn i nasjonalforsamlingen.

Så gjenstår det å se om snuoperasjonen er nok til at Nobelkomiteen kan gi prisen til den tidligere generalen som lenge var en nær alliert av militærjuntaens sterke mann, Than Shwe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Geografi og kjønn ikke avgjørende

– Hva blir viktig for komiteen i år?

– Det viktigste er bestandig å finne en god kandidat. Så håper man jo at det kan forlikes med andre hensyn, for eksempel bør det over tid være en viss fordeling mellom kontinenter, og det bør være noen flere kvinner. Men disse hensynene er underordnet det at man må finne den beste kandidaten, sier Lundestad.

– Hvor viktig er den type kabalhensyn som geografi?

– Det er ikke avgjørende. Det er klart det teller med, og det kan bli kommentert, men det er ikke avgjørende, sier Lundestad.

I fjor havnet prisen i et Europa i krise, da EU fikk den.

Også i år er det flere europeiske kandidater. Nobelkomiteen kan velge å se østover, hvor utviklingen i deler av regionen de siste årene har gått tilbake, som i Russland etter Putins tilbakekomst som president, eller i Hviterussland, som betegnes som Europas siste diktatur.

Både den fengslede menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Hviterussland og Ludmila Alexejeva, leder av den russiske Helsingforskomiteen, er blant årets nominerte.

De har begge vært nominert til Nobels fredspris flere ganger tidligere.

Blant organisasjonene som er nominert i år, er det internasjonale vaksinefondet GAVI, hvor KrFs Dagfinn Høybråten er styreleder.

GAVI har siden etableringen i 2000 bidratt til vaksinering av over 300 millioner barn. USA, Storbritannia og Norge er blant de viktigste bidragsyterne til vaksinefondet, i tillegg til Bill & Melinda Gates Foundation. Gavi er nominert til fredsprisen både alene og sammen med UNICEF.

Politiker, lekkasje-soldat og gynekolog

Da EU fikk fredsprisen i fjor, nevnte Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland Tyrkia og Tyrkias forhold til EU i sin overrekkelsestale. Han vektla at målet om medlemskap i EU har tvunget frem reformprosessen i Tyrkia og bidratt til den demokratiske utviklingen i landet.

Jagland understreket da at suksess i Tyrkia er viktig både for Europa og for utviklingen i Midtøsten.

I år er en kvinnelig politiker i Tyrkia blant de nominerte. Leyla Zana var den første kurdiske kvinne som ble valgt inn i Tyrkias parlament i 1991. Hun valgte å avgi sin ed til parlamentet på kurdisk. Det gjorde at hun i 1994 ble fratatt parlamentarisk immunitet og dømt til 15 års fengsel.

Etter internasjonalt press ble hun løslatt i 2004 og fortsatte med sitt arbeid for at kurderne skal få snakke sitt språk og undervise sine barn på kurdisk. I 2011 ble hun gjenvalgt til parlamentet, men i 2012 ble hun på nytt dømt til 10 års fengsel. Det betyr at fengselet venter den dagen hun ikke lenger sitter i parlamentet og har parlamentarisk immunitet.

Blant årets nominerte er også den amerikanske soldaten Bradley Manning, som ble arrestert i mai 2010, mistenkt for å ha lekket hemmeligstemplede dokumenter til Wikileaks.

Manning sitter fremdeles fengslet, uten dom, og risikerer livstidsstraff dersom han blir kjent skyldig.

Denis Mukwege fra Kongo er også nominert i år. Gynekologen og kirurgen, som mottok FNs menneskerettighetspris for 2008, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring.

Mukwege har grunnlagt og leder Panzi Hospital, et sykehus som spesialiserer seg på å ta imot kvinner som er utsatt for seksualisert vold. Der har flere hundre overlevende etter slike overgrep blitt behandlet hver måned.