Miriam (20) ga seg selv en stor utfordring – blir hun ferdig med kvendrakten i tide?

Kvenfolkets dag nærmer seg med stormskritt. I år har Miriam Paulsen veldig lyst til å vise frem familiens kvenske aner.

Kvendrakten holder på å bli ferdig

STOLTE: I Kvænangsbotn grendehus tar kvendrakter form. Fra venstre Marit Nilsen, Miriam Paulsen i halvferdig drakt, Anne-Gerd Jonassen og stolt bestemor Toril Paulsen til høyre.

Foto: ANNE MARI RAHKONEN BERG / nrk

Bestemor Toril Paulsen har sydd seg kofte, men tenkte at det hadde vært artig å ha kvendrakt også. I alle år har hun lært barnebarnet Miriam å sy, og sammen valgte de å satse på kvendrakt. Sammen med bestemor Toril, Anne-Gerd Jonassen og Marit Nilsen, startet de et morsomt, men også krevende draktprosjekt: Alle skulle sy en kvendrakt.

– Bestemor har inspirert meg veldig, vi har alltid sydd i lag. Min drakt er nesten ferdig, det er bare et par knapphull igjen på skjorta, sier Miriam Paulsen.

– Hva ønsker du å signalisere med drakten?

– At det er flere grener enn bare det samiske her i nord, at vi har familie som hører til det kvenske.

Det har vært litt plagsomt å få tak i alle materialene til drakten, og de detaljerte sømbeskrivelsene. Men det er verdt det. I alle fall økonomisk. Miriam sparer flere titalls tusen kroner på å sy og montere drakten sin selv.

Nesten ferdig kvendrakt

FORNØYD: Miriam Paulsen viser stolt frem sin egenprodusert kvendrakt.

Foto: BENTE MONICA HÆTTA

Ertesuppe og fornorskningspolitikk

Og det er en stolt tradisjon de tar vare på. Det har bodd kvener i Kvænangsbotn fra 1500-tallet, kanskje tidligere, sier Anne- Gerd Jonassen. Hun er for tiden leder for Kvænangen Qven og sjøsamisk forening.

– Hele området fra Kjækan til Navit var kvensktalende. Faren min kunne ikke et norsk ord før han begynte på skolen. De bodde på internat, og det kvenske ble så å si banket ut av dem. De var nødt til å lære seg norsk og fikk ikke lov å prate kvensk. Det samme gjaldt samisktalende, de hadde akkurat det samme problemet, sier Anne-Gerd med klar stemme.

Enda på 60-tallet ble folk mobbet fordi de var kvensk. Men noe har forandret seg nå. Heldigvis er det kommet tilbake at vi er stolt over å være kvener!

I Kvænangsbotn grendehus dypt inn i furuskogen, serveres det nykokt ertesuppe. Et styrkende måltid kommer godt med fordi damene har tenkt å sy så lenge de kan. Vanligvis tar det minimum fem timer. På programmet er det sying, sying, klipping og sying. Symaskinen suser og konsentrasjon er på topp. De ferdigsydde prototypene damene har lånt fra Norske Kveners Forbund, blir nøye studert med lykt og lupe.

– Får du drakten klar til 17. mai?

– Én 17. mai skal den nok bli ferdig, ler Marit Nilsen som myser mot det mørke skjøretstoffet i det solen begynner å gå ned. Hvert eneste sting teller, alt må gjøres ordentlig.

Kvænangsbotn

VAKKERT: Ikke rart kvenene bosatte seg i Kvænangsbotn. Utsikten bergtar hvem som helst.

Foto: ALF EINAR HANSEN

Nye instruktører trengs

Når draktene er ferdige, er Marit Nilsen og Miriam Paulsen en del av et eksklusivt selskap. Veldig få kan sy denne drakten.

Else Olsen fra Børselv var en av de fem aller første som gikk i instruktørkurs i Målselv i 2002. Nå begynner mange av sydamene å trekke på årene, og nye krefter må skoleres. Porsanger Husflid holder sømkurs for fem nye deltakere i Lakselv og Børselv, og kanskje blir det et nytt kurs i høst også, sier kursinstruktør Else Olsen optimistisk.

– Det er viktig at stafettpinnen gis videre. Disse fem igjen kan kurse nye, og slik blir kvendrakttradisjonen holdt i livet. Her blir det snart ferdig tre damedrakter og to herredrakter. Vi håper alle blir ferdige til kvenfolkets dag 16. mars, sier Olsen.

– Men det har vært vanskelig for vanlige folk å finne materialer til drakten?

– Ja, det kan hende. Stoff kan man nå kjøpe via Kvensk Institutt i Børselv. Sko kan man noen steder få kjøpt på Eurosko. Sølje produseres kun av Bjørnar Tangen i Målselv Sølvsmie, men han har planer om å bli pensjonist en gang og Norske Kveners Forbund leter etter en arvtaker. Vi håper de lykkes, sølje er en veldig viktig del av drakten.

Sølje

VAKKER: Sølja til kvendrakten er helt unik, og lages kun ett sted i Norge.

Foto: BENTE MONICA HÆTTA