Hopp til innhold

Skal bruke millionbeløp av egen lomme for å bygge kvensk naustmuseum

Jan Daleng (69) ønsker å dokumentere kvensk fjordfiskehistorie overfor kommende generasjoner. Det ser ut at han må betale alt selv, offentlig støtte har hittil uteblitt.

Terje Aronsen og Jan Daleng i Børselv

Terje Aronsen og Jan Daleng er begge opptatt av at kvenkulturen føres videre.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Det som skuffer meg er mangelen på vilje hos de bevilgende myndigheter til å finansiere kvenske prosjekter. Vi har mange frivillige som jobber med kvensk kultur, som ikke får kompensasjon for sitt arbeid og som går trøtt til slutt. Kulturmyndighetene burde forstå verdien av det som frivillige skaper, vi hadde trengt mer støtte, sier den pensjonerte ingeniøren fra Røyken.

Naustprosjektet i Børselv har fått avslag blant annet fra Kulturrådet, Finnmark fylkeskommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Porsanger kommune og Sametinget.

Sterke kvenske røtter

I slutten av 50-tallet bodde det nesten 300 mennesker i Børselv. De høstet av naturen og drev med jakt, fiske, jordbruk, eggsanking og bærplukking. Mange drev også med tømring og smedbruk.

– Kvenene slo seg ned her, for her hadde vi alt vi trengte, sier Daleng som har vokst opp i bygda.

Jan Daleng og Terje Aronsen

Jan Daleng (til venstre) har kjøpt et gammelt, lite hus etter Hestenes-døtrene, to driftige damer som drev gården tidligere. Her kan han bo mens han jobber med prosjektet sitt. Terje Aronsen har unik kvenkompetanse og bidrar gjerne med sin viten.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Foran vinduet speider to karer utover Porsangerfjorden der bølgene er «høge som hvite kuer», ifølge Terje Aronsen. Akkurat der i fjæra, stod det 6–7 flotte naust med all verdens fiskeredskaper og en stor hvilegamme som ble kalt for «Hotell Hestenes» – før tyskerne brente alt opp i 1944. Heldigvis hadde den finske etnografen Samuli Paulaharju besøkt Børselv i 1926 og 1934, og tatt mange bilder av bygda. Disse bildene i bøkene hans er nå retningsgivende for Dalengs rekonstruksjonsarbeid. Jan og Terje titter gjennom de historiske bildene i data, og mimrer om gode, gamle dager.

Naustanlegget var bygdas hjerte

Å bygge et nytt naustanlegg på Hestenes i Børselv, koster penger. Nesten 600 000 kroner i form av materialer, redskaper og arbeidstimer har hittil gått med, men Jan har ikke noe valg. Det er sterke krefter som driver han, og det vil koste minst en million til før han er ferdig.

– Jeg ønsker å ta vare på kulturen! Det er noen få igjen av min generasjon her som ennå husker å ha opplevd denne kulturen, og kan gjenskape den. Målet er ikke bare å bygge disse naustene, men å dokumentere byggemåte, redskaper og fiske. Jeg vil beskrive hvordan det fungerte i gamle dager, forteller Daleng entusiastisk.

Skal du ikke tjene penger på anlegget en dag?

– Jeg har absolutt ikke tenkt på billettpenger, jeg! Å drive dette alene har jeg ikke kapasitet til. Kravene om universell utforming må også oppfylles og bevegelseshemmede må få assistanse. Kanskje dette kan bli til en stiftelse som noen andre kan drive etter hvert. Det viktigste for meg er å berge en bit av kulturen vår, sier Daleng.

Jan Daleng og naust i Børselv

Jan Daleng liker seg på gamle trakter. Børselv-fjæra kjenner han som sine egne lommer.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Pengestøtte har det ikke blitt fra det offentlige tross iherdige forsøk alle mulige steder, men tomta på Hestenes eller Hevoisenniemi, har Daleng fått disposisjonsrett til fra Finnmarkseiendommen (FeFo). Byggesøknaden er fremdeles under behandling hos Porsanger kommune, men det er gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av naustanlegget. Daleng håper at byggetillatelsen kommer snart, så han kan sette spaden i jorda og flytte det første naustet på sin faste plass i fjæra.

Nytt naustanlegg gull verdt

Naustprosjektet er viktig for reiseliv, men også for dokumentering av den kvenske kulturen og språket, mener Hilde Skanke, leder for Kvensk institutt i Børselv.

– Det er langt mellom museene her i Finnmark. At Jan Daleng satser på eget initiativ, er gull verdt!

Synliggjøring av kvensk språk og kultur på Kventunet og nå også på Hestenes, er viktig for oss fordi det er vår historie. Vi får flere arenaer der vi kan fortelle den og vise den, det er kun positivt for alle, sier Skanke.

Norske Kveners Forbund har også prøvd å hjelpe Daleng for å finne finansieringsmuligheter for prosjektet. Men vi har hittil møtt bare veggen, sier nestleder Trygg Jakola.

– Et sånt rekonstruksjonsprosjekt faller mellom alle stoler. Det dreier seg ikke om restaurering, men å bygge opp et anlegg slik som det var, da virker det nesten umulig å få finansiering for det. Daleng har også samlet store mengder gamle, kvenske ord og begrep knyttet til fjordfiske. Vi håper inderlig at dette spennende prosjektet blir realisert snarest mulig, sier Jakola.