Forestillingen «Brev fra Elmine» ga sterke følelser hos etterkommerne

Kåre Harila var en av mange Harila-etterkommere som overvar premieren på åpningsdagen for Kvenske dager i Vadsø. I forestillingen har hans bestemors liv en sentral rolle. Og det blei en fin opplevelse for ham.

– Tankene gikk jo naturlig nok tilbake til bestemor og den tida vi fikk oppleve sammen med henne. Så for meg var det en høytidsstund, sier han.

• Les også: Fiktive brev fra bestemor Elmine hjem til Finland blir forestilling

Skrev brev på vegne av bestemora

Elmine Enbusk kom fra Pello i Tornedalen til Varanger som 17-18-åring rundt 1865, i Vadsø/Vesisaari traff hun Karl Harila, også han fra Tornedalen. De gifta seg og slo seg ned i Jakobselv/Annijoki. Her fikk de mange barn og etterslekta er etter hvert blitt stor.

I forbindelse med et slektstreff for tre år siden skrev Trygg Jakola brev på vegne av sin bestemor, fiktive brev som hun kunne ha sendt tilbake til familien i Pello. Gjennom brevene får man vite om hennes liv. Jakola skrev brevene for at de yngre i familien skulle bli litt kjent med familiens historie.

Det er Inger Birkelund fra teatergruppa Ihana! som har laga forestilling basert på brevene. Rammen rundt er at hun fabulerer om sin egen familie, historie og identitet mens hun potter om planter.

For Jakola var det ekstra sterkt å se forestillingen. Han var spent på hva denne rammen rundt, som han har hørt at Inger Birkelund jobba med, skulle bli. Han var både fornøyd og rørt etter forestillingen.

– Jeg syns Inger har laga en veldig fin ramme om brevene. Det ga noen refleksjoner rundt hvor jeg kommer fra og hva må jeg sørge for at nye generasjoner skal få med seg, sier han.

Kom fra Oslo for å se forestillingen

I kinosalen under premieren i Vadsø torsdag ettermiddag satt mange etterkommere etter Elmine og Karl. I tillegg til barnebarn Kåre Harila var også tippoldebarn Johannes Ittelin-Brynildsen som var kommet fra Oslo for å se forestillingen.

– Elmine var jo min tippoldemor så jeg har aldri møtt henne eller hørt hennes fortelling. Jeg syns det var veldig fint at onkel Trygg skrev dette, jeg syns det var en veldig fin forestilling, sier han.

– Kjente du til denne historien fra før?

– Vi er jo vokst opp med fortellingen om at de reiste fra Finland. Men så når man blir fortalt den historien fra den som opplevde det sjøl så gir det et nytt perspektiv, sier han.

Han syns også måten brevene var satt inn i en videre sammenheng fungerte godt.

– Det gir også mer rom til ettertanke, hvem er man, hvor kommer man fra. Og hva betyr den kvenidentiteten man har, hvordan skal man identifisere seg sjøl.

En del av en større historie

Inger Birkelund var spent på reaksjonene fra publikum, hva de ville sitte igjen med.

– Det handler om at vi alle har vår inngangsport til det å være kven. Alle forteller er like interessante i den store fortellingen om å være kven.

– Hvordan har det vært å bruke disse brevene som Trygg Jakola har skrevet på vegne av sin bestemor?

– For meg er de brevene den fortellinga, den migrasjonsfortellinga, som vi alle har hørt i våre familier. Den tror jeg mange kjenner seg igjen i. De fortellingene er viktige for oss, det er i de fortellingene vi bygger vår identitet i dag på.

Musikken i forestillinga er ved Nikolai Äystö Lindholm og Eili Bråstad Johannessen står for videoen som følger forestillingen, begge er fra Kultnett i Nord-Troms. Ida Løken Valkeapää har hatt regien. Også Lina Killingdalen har bidratt til forestillingen.