Nordkalottcocktailen Kristina

Det er ett ord hun bruker veldig ofte, og det er «naturlinen». Ordet er en blanding av et norsk/svensk ord «naturlig» og finsk «luonnollinen». Det å føle seg hjemme i tre land og kunne kommunisere med alle uavhengig av språk, er en selvskreven del av hennes hverdag.

– Denne måten å leve på er helt naturlig for meg. Det er en fordel å kunne flere språk også, det er lettere å finne seg jobb. Og så kan jeg heie på alle tre Nordkalottland når det er sport på TV, ler Kristina med glimt i øyet.

– På skolen i Norge ble jeg kalt for en bastard fordi jeg kunne ikke presentere meg hverken som finsk, norsk eller svensk, for jeg var jo en blanding av alle disse.

Oldefaren til Kristina kom fra Skibotn og farmoren fra Manndalen, så hun har aner over hele Nordkalotten.

• Les også denne: Kvensk språk gir stolthet i Storfjord

Skole på tre språk

Hun gikk første– og andreklassen på skole i Kilpisjärvi i Finland, så fra tredje til niende i svensk Karesuando, og så videregående og høgskole i Norge. Hun jobber nå i 80 prosents stilling i hjemmetjenesten i Skibotn, og gjør en viktig arbeidsinnsats i en kommune hvor mange eldre enda kan snakke finsk eller kvensk. Hun jobber også i 20 prosent stilling som faglig leder i Skibotn avlastningsbolig og trives veldig godt i jobben.

Kristina har to barn som tross morens trespråklig bakgrunn har norsk som morsmål og føler seg mest norsk. Barna snakker også norsk med sin far som de besøker jevnlig.

– Jeg har ikke snakket så mye finsk eller meänkieli til dem. Jeg har på en måte ikke lært noen språk helt fra bunnen av, siden jeg i ung alder har bodd i tre ulike land. Noen ganger føler jeg at jeg ikke kan noen språk helt ordentlig, sier Kristina ettertenksomt.

Barna får undervisning i finsk som andrespråk på skolen, men det er bare cirka to skoletimer per uke. Kristinas finske mor er ofte innom og snakker både finsk og norsk med dem. Barna svarer enten på norsk eller finsk, alt etter hva det snakkes om.

Godt mottatt i Skibotn

Kristina flyttet første gang til Skibotn i femtenårsalderen sammen med foreldrene sine. Da hun var ferdigutdannet vernepleier fra Høgskolen i Harstad, var det naturlig å komme tilbake til Skibotn. Hun ønsket å jobbe der og bygde seg etter hvert hus også. Halv pris på tomta og 100 000 kroner som etableringsstøtte, gjorde det mulig for henne å etablere seg i kommunen.

Sissel Bjørklund, tjenestelederen for hjemmetjenesten i Storfjord, er veldig glad for at Kristina valgte å bli i Skibotn.

– Ja, det er kjempeflott! Storfjord kommune er en trespråklig kommune og vi har mye fokus på språk og kulturforståelse. Ved ulike former for kognitivt svikt hender det at personer tar tilbake sitt morsmål når de skal kommunisere. Spesielt innenfor sykdommen demens er det vanlig. Vi har ansatte som kan samisk, finsk og kvensk. Det er alltid hyggelig å få tak i kvalifisert personal som kan flere språk, forteller Bjørklund.

Mange andre sambygdinger ble også glad da Kristina kom tilbake til Skibotn etter endt utdanning.

– Det er veldig fint, vi ønsker ungdommen hjertelig velkommen, sier Hildur Nilsen mens vi snakker sammen på kaféen i Nordkalottsenteret/ Pohjoiskalottikeskus.

– Det skulle vært flere arbeidsplasser og boliger her, ønsker hun i samme slengen og skryter av kaféen som endelig har åpnet dørene etter en lang pause.

Pensjonistene på stedet pleier å møtes her hver tirsdag. Kaffe og delikate kaker i fellesskap løfter stemningen og livskvaliteten betraktelig – særlig når mørketiden senker seg over bygda og fjorden.

Et levende og vital bygd gagner alle, er de unisont enige i.

• Les også: Blåser liv i den en gang store markedsplassen