NRK Meny
Normal

Nina og kvenene på musikalsk vandring: – Et helt unikt konsept

Musiker Nina Jebens hadde lenge lett etter den riktige veien å gå med musikken sin, men det var først da hun slo seg sammen med fem kvener, og bandet Ruija ble til, at hun følte at hun hadde funnet det hun letet etter.

Nina Jebens og Ruija

Bandet Ruija: (f.v.) Yngve Stock (trekkspill), Eskild Johansen (vok/gitar/låtskriver), Nina Jebens (vok/gitar/låtskriver), Jonas Arvola Devold (trommer) og Dag Johnny Medgård Jebens (gitar). Ikke til stede på bildet: Morten B. Jørgensen (bass).

Foto: Jostein Paulsen

Inne på bandrommet på Tvibit i Tromsø diskuterer Nina Jebens og Dag Johnny Medgård Jebens lydnivået på gitarene.

– Sånn er det å ha et ektepar i bandet, det blir litt sånn småkrangling, sier Nina og ler.

– Vet du hva kone er på kvensk? Rouva! roper Eskild Johansen ut.

Nina hadde egentlig ikke tenkt så mye over den kvenske bakgrunnen til mannen sin før hun hørte at han og de andre i bandet plutselig begynte å snakke kvensk på øvelse.

For det var mer en tilfeldighet enn en intensjon at bandet til Nina ble bestående av kun kvener. Hun var på leting etter et nytt prosjekt, et nytt band, som hun kunne framføre sangene sine med.

En av de første som fant veien til bandet var Eskild Johansen, «en kven av natur og legning», som han beskriver seg selv på bandets Facebook-side.

Eskild forteller at han egentlig bare skulle spille gitar til Nina sine sanger, men når han nevnte til henne at han også skriver låter, begynte musikkprosjektet ta sin nåværende form. Men først måtte Nina gå noen runder.

– Når Eskild fortalte at han også skriver låter, var jeg litt skeptisk. Jeg hadde jo mine egne sanger og ville egentlig bare ha en gitarist. Det var nesten sånn at jeg sa at det ikke funker. Men av en eller annen grunn ble jeg ikke helt ferdig med tanken. Så til slutt møttes vi for å spille i lag og det funket veldig bra.

Historier om undertrykkelse

Etter hvert forsto de at de kvensk-tematiske sangene til Eskild passer veldig godt sammen med Nina sine og tilfører noe som gjør at prosjektet blir noe mer. De kan se mange fellestrekk i tematikken, budskapet, rytmene. Og de melankolske melodiene og tekstene har de til felles.

– Mange av sangene til Nina handler om identitet og selvrespekt. Det kan gjerne eksemplifiseres med det kvenske, som også handler om identitet og hvor man kommer fra, forteller Eskild.

Nina har også måttet tenke gjennom sin egen identitet som en del av et band der alle utenom henne er kvensk.

Nina Jebens

Bandets frontfigur, Nina Jebens har lært mer om ektemannens kultur og funnet nye innfallsvinkler til identiteten sin gjennom bandprosjektet.

Foto: Tiia Grøn / NRK

– Jeg hadde en liten identitetskrise der jeg tenkte: hvordan passer jeg inn i det her. Men så tenkte jeg på familiehistorien min og fant en fellesnevner.

Oldefaren til Nina tilhørte Jebens-slekta, som var rike forretningsfolk i Tromsø by. Oldemoren til Nina var derimot en fattig arbeiderklassejente. Oldefaren ble landsforvist på grunn av at han fikk barn utenfor ekteskap.

– Det er en slags historie om undertrykkelse. Det har også kvenene opplevd, at de ikke får lov til å være en stor del av det de er.

– Det er noe helt nytt

Nina Jebens og Ruija beskriver musikken sin som melankolsk visepop/rock med innslag av kvensk folkrock.

På dagens øvelse er bare Nina, Eskild og Dag Johnny til stede, men egentlig er de seks stykker. En av de viktigste instrumentene er trekkspill, som er også en kjent lyd i kvensk musikk.

Ifølge Eskild og Dag Johny er temaer, som kan handle om ting som er vanskelig, og vakre, melankolske harmonier noe av det genuint kvenske i musikken. Det kan Nina trives godt med.

Det Nina Jebens og Ruija har skapt sammen er noe unikt både for musikkmiljøet i Norge og for Nina som artist.

Dag Johnny Medgård Jebens

Gitarist Dag Johnny Medgård Jebens mener bandet Ruija har noe helt unikt ved seg.

Foto: Tiia Grøn / NRK

– Jeg har prøvd å spille med mange forskjellige og prøvd å finne det rette uttrykket. Det har vært en lang reise og jeg har ikke funnet det rette før nå. Det er et eller annet med dette bandet som vi har nå. For min del er musikken livet mitt. Det er det her alt dreier seg om.

Ektemannen, som har spilt med Nina siden 2012 er enig og ser potensialet i bandet.

– Det er et helt unikt konsept. Bare måten vi er satt sammen musikalsk på, med trekkspill og de rytmene vi har, det er unikt. Vi kopierer ingenting, det er noe helt nytt, det er ikke mange som har det her vi har.

Tilbake til det enkle

Jordisk gods og gull gir makt. Praktfulle overflater vi kan skjule oss bak.

...

Ka sir du søster, det e'kje tell å tru, kordan har vi havna der som vi e nu.

Søster og bror det e'kje tell å tru, kordan har vi havna der som vi e nu.

Se til stjernen, Nina Jebens

De tre begynner øvelsen og blir enig om hva de skal spille først.

– Skal vi ta Hyvan illan? Så får du høre litt kvensk sang. Vi starter med den.

De framfører en rocka versjon av «Hyvan illan», kvenenes «nasjonalsang». Videre spiller bandet flere av låtene skrevet av Nina og Eskild. Når de forteller hva låtene handler om, blir den røde tråden i tematikken synlig.

«Se til stjernen» er en vakker vise basert på skapelsesberetningen, om hvordan mennesker behandler jorda. Jorda, og hvordan mennesker behandler den, er også en hovedtematikk i Nina sin musikk.

– Denne sangen handler om hvordan Gud ser på hvordan vi holder på med det han har skapt. Men den gir også en følelse av at det finns håp. Vi må tilbake til det enkle. Og det kan vi jo relatere til sangen om en enkel kven på vandring.

Hør låta «Se til stjernen» her:

Det lovende land

Æ e en enkel kvæn på vandring, På vei te reisens endested

Og der e lyse og mat til alle, Der fesken leve, og livet skjer.

Æ skal hjem og treffe mor mi, Æ veit ho vente på mæ nu,

Og æ ror sakte over Langsund, På vei mot Ruija – snart der nu.

På vei til Ruija, Eskild Johansen

– På den ene siden så handler denne sangen om den fysiske reisen som alle kvener har en familiehistorie om. Men det handler også om livsreisen. Det har noe med det lovende land. Jeg liker å framstille meg selv som en enkel kven på vandring, beskriver Eskild.

En enkel kven på vandring, på en jord, som trenger vern.

Eskild Johansen

Gitarist, vokalist og låtskriver Eskild Johansen liker å fremstille seg som en enkel kven på vandring.

Foto: Tiia Grøn / NRK

– Hvis vi skal ta vare på naturen rundt oss så må vi kanskje ofre noe materielt og ta større vare på det som er immaterielt – kulturene våre, identitet og røtter. Det å revitalisere for eksempel kvensk kultur og lage musikk. Det kan være en god erstatning for alt det materielle, drøfter Eskild.

– Dit kom vi, og her er vi nå

Navnet Ruija kom etter mye tenking. Nina ville ha et navn som beskrev de som en gruppe, noe som de har til felles. Alle i bandet er fra Nord-Norge og har en tilknytning til det kvenske. «Ruija» brukes og kan forstås på forskjellige måter, men den kan tenkes som betegnelsen på Nord-Norge. Det kan også tolkes som «landet der nordlyset flammer» eller «havlandet».

– For meg er Ruija målet. Det er der den kvenske kulturen er nå. Dit kom vi og, her er vi nå, Sier Eskild.

– Vi er veldig glad i dette nordlyslandet, sier Nina.

Vil spille for en interessert publikum

Nina Jebens og Ruija har nylig hatt sitt første konsert og målet er å kunne spille for flest mulig, som er interessert i musikken deres og vil høre sangene og musikken.

– Den musikken vi har er ikke akkurat sånn at vi drar til en pub og spiller. Det er for folk som vil høre et budskap.

Neste konsert blir på bryggeloftet i Ersfjord på Ersfjorddagen 9. juni i år.

  • Hør radioeportasjen om bandet Ruija her: