På en helt vanlig mandagskveld var det folksomt i dette lille galleriet på et nokså grissgrent strøk i Nord-Finland, ved veikrysset der riksveien deler seg mot sør og sørøst mot Levi.
Kunstutstillingen «KVEENI – kainulaisten jäljillä» (no. i kvenenes spor), vises frem til årsskiftet i Muonio. Fem finske kunstnere som deltok i prosjektet «Kven Connection» på Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum i fjor, vil fortelle om kvener i Nord-Finland.
Kunstutstillingen «Kven Connection» ble opprinnelig laget for Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum. Det var et resultat av et toårig, bilateralt gjestekunstprosjekt om kvener og norsk-finner med fem norske og fem finske kunstnere.
Finsk kvinnekraft
Nå har de finske kunstnerne Katariina Angeria, Sanna Korteniemi, Sonja Siltala, Merja Briñón og Meri Nikula åpnet egen gruppeutstilling i de dype finske skogene i Muonio.
Det var kvener og norskfinner det gjaldt nå. Utstillingen i Muonio som fremstiller en bit av kvensk identitet i form av akvareller, tegninger, foto og lyd, har truffet en nerve eller to. Det var også herfra folk dro til Ishavet i sin tid. Noen for flere hundre år siden.
– Dette er en kompakt liten utstilling. Mange har en forbindelse til kvener i Norge her, jeg selv har visst en forfar som kom tilbake fra Ruija (Nord-Norge). Det var veldig vanlig at folk dro dit og kom tilbake, og at noen ble igjen, forteller Katriina Angeria, som er opptatt av å spre kunstopplevelser i Nord-Finland.
Utstillingen har vekket interesse i området, og Katriina Angeria og hennes samarbeidspartner Sanna Korteniemi har blitt intervjuet av radio i Pajala i Sverige.
– Jeg ble veldig overrasket over all interessen vi har fått. Denne tematikken med kvener og norskfinner var mye viktigere enn jeg hadde forventet, sier Angeria.
Hør på kvænan sjøl
Det kan være utfordrende å skildre den kvenske/norsk-finske identiteten når ingen av kunstnerne selv kan identifisere seg som kvener. Katriina Pedersen fra Vestre Jakobselv/Annijoki har reflektert over kunsten som ikke-kvenske kunstnere har laget av hennes egen kultur, og hva slags betydning denne kunsten har for den kvenske minoriteten.
Hennes kommentarer er integrert inn i utstillingen i form av meldinger skrevet med blyant. Disse meldingene utfordrer en til å tenke hva slags rett kunstneren har når han bruker sin egen stemme for å formidle kvenenes stemme.
– Vi ønsker å fortsette denne diskusjonen og inviterer til en aften om kvensk språk og kultur her i Muonio den 13. desember i Kiela-huset. Vi har på kort tid laget kunst av en stor sak som innebærer en hel menneskegruppe og deres identitet i Norge.
– Hva har egentlig skjedd? Hvordan kan kunsten vår styrke den kvenske identiteten innad i selve minoritetsgruppen? Alt dette ønsker vi å diskutere sammen med våre gjester og Katriina Pedersen, sier Katariina Angeria.
– Vi skal også synge «Siionin laului» og det kommer til å ljome i veggene her. Her i Nord-Finland synger vi disse sangene med pasjon og kompetanse - vi øver mye. Resultater av dette kan man høre i kirkene rundt omkring. Religion er viktig for mange av oss her i området, slik det også er for kvenene. Vi lover gode diskusjoner og kaffe med «joulutorttu», sier Angeria.