Få i Norge har fortsatt hørt om kvenene, selv om folkegruppen i det siste har blitt mer synlig, særlig etter rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
I nabolandet Finland er kunnskapen om kvenene imidlertid enda dårligere, selv om røttene til dagens kvener for det meste er i dagens Finland.
Dette vil den finske filmregissøren Einari Paakkanen gjøre noe med. Målet er å få til en dokumentarfilm som kan øke bevisstheten.
– Jeg vil gjennom vanlige mennesker fortelle hva som skjer blant kvenene i dag, forteller regissøren til NRK på en kafé i Tromsø.
Null kunnskap om kvenene
Det er bare noen måneder siden Paakkanen fikk høre om kvenene for første gang.
Ifølge ham skjedde det i Tromsø da han deltok på Tromsø Internasjonale Filmfestival der hans nyeste film, Karaoke Paradise, ble vist blant annet på Verdensteateret.
– Jeg var veldig overrasket over at jeg aldri hadde hørt om kvenene, selv om deres historie på mange måter også er en del av Finlands historie.
Da Paakkanen etter festivalen dro tilbake til Finland, undersøkte han om andre hadde hørt noe om denne folkegruppen. Resultatet var sjokkerende.
– 99 prosent av dem hadde null kunnskap om kvenene, sier regissøren.
– Jeg følte at denne situasjonen måtte endres. Kvenene og deres historie må jo være generell kunnskap også i Finland.
Derfor vil han nå lage en dokumentarfilm om kvenene. Ifølge ham har prosjektet allerede fått noen midler og derfor kan produksjonen settes i gang ganske snart.
– Jeg får mest sannsynligvis komme tilbake til Norge allerede før nyåret og møte noen i det kvenske miljøet. Kanskje får jeg til og med filmet litt?
Han forteller at historien om kvenene blir fortalt i filmen gjennom vanlige mennesker som lever i dagens samfunn.
Dagens situasjon, økt bevisheten i Norge og identitetens betydning skal være noen av filmens hovedtemaer, avslører Paakkanen.
– Jeg håper at jeg blant annet får til å dokumentere den gløden som nå finnes i det kvenske miljøet.
Må vente en stund til
Akkurat nå er filmregissøren i gang med å finne folk fra det kvenske miljøet som vil være med i dokumentaren.
Til nå har han vært kontakt med noen som har hjulpet ham med å få en bedre forståelse om minoriteten og hva som nå skjer i Norge.
– Jeg gleder meg til å starte prosjektet og møte mange ulike personer fra miljøet. Folk må gjerne ta kontakt med oss om de er interessert i å bli med i filmen.
– Når er filmen ferdig?
– Det er litt vanskelig å si. Dokumentarfilmer tar sin tid, men om jeg må gjette, sier jeg om tre eller fire år. Om jeg altså er optimistisk, ler Paakkanen.