Normal

Et sentralt verk i nordnorsk litteratur skildrer kvenenes skjebne

I år er det hundre år siden boken Tre stammers møte kom ut. Ifølge professor emeritus Nils Magne Knutsen, gir den innsikt i forhold som ellers nesten ikke er beskrevet.

Tre stammers møte Carls Schøyen

Tre utgaver av Tre stammers møte utgitt mellom 1918 og 1977.

Foto: Tiia Grøn / NRK

Tre stammers møte skildrer livet i Troms på 1800-tallet der nordmenn, kvener og samer levde side om side. Boken er skrevet av Carl Schøyen, som selv var fra Sørlandet. Fortellerstemmen har han gitt til en klok og kunnskapsrik kven, Skouluk-Andara.

Første halvdel av boka handler om samiske tradisjoner og dagligliv. I den andre delen løfter Schøyen ut den kvenske kulturen. Særlig fokuserer han på historien om barneinnvandringen som skjedde over grensa til Nord-Troms. Nils Magne Knutsen (Professor emeritus i nordisk litteraturvitenskap fra UiT Norges arktiske universitet) sier at viktigheten av boka ligger blant annet i disse beskrivelsene.

– Boka gjør kvensk innvandring og de dramatiske skjebner synlig. En vanlig nordmann får en ny forståelse over dette. På grunn av nødskår i Tornedalen sendte foreldrene barn til det ukjente over grensa. Tapet på begge sidene, foreldre og barna, får han veldig godt frem. Historien blir gripende med måten forfatteren løfter fram enkeltskjebner.

Nils Magne Knutsen

Nils Magne Knutsen mener boken er en sentral verk i nordnorsk litteratur.

Foto: Bø kommune

Lite oppmerksomhet på konflikter

– Det som preger denne boka er at Schøyen er lite oppmerksom på spenningen som eksisterte i lokalsamfunnene. Konflikter som kunne handle om bruksrettigheter og kulturforskjeller er lagt bort, sier Knutsen.

Boken møtte stor begeistring da den ble utgitt i 1918.

«Den tilførte kunnskap om et emne som var lite kjent, og den ble lagt merke til for sin originale, fortellende form, med gode natur- og miljøbeskrivelser og personportretter», skriver Finnmark fylkesbibliotek på kvensk bibliotektjeneste. Du kan lese mer om boka på deres nettsider.