Mer samhørighet seg imellom enn til egen stat

– Den følelsen av samhørighet kanskje mer med sin egen gruppe enn med egen stat, den har jeg tenkt mye på, sier Bente Imerslund. Hun snakker om seks finskbeslektede folkegrupper hun skriver om i sin nye bok.

Bente Imerslund ved den offentlige badstua i Nordreisa

Bente Imerslund har gode minner fra badstua i Elveparken på Storslett, der var hun med i isbadegjengen i ti år.

Foto: Laila Lanes / NRK

Lørdag var Bente Imerslund på gamle trakter i Nordreisa for å lansere sin nye bok om seks finskbeslektede folk. Kvener, skogfinner, tornedalinger, karelere, vepsere og ingermanlandsfinner. Onhan meitä vielä! Jo visst finnes vi!, er tittelen på boka.

– Artig å treffe gamle kjente

NRK Kvääni traff Imerslund på gamle trakter før boklanseringen, som skjedde under Paaskiviikko – kvenfestivalen i Nord-Troms. Vi er ved badstua i Elveparken på bredden av Reisaelva.

– Her var jeg med fra isbadegjengen starta, sier Bente Imerslund.

I ti år var hun med gjengen som tok badstu og så bada i Reisaelva, sommer som vinter. Det er fint å være tilbake, sier hun.

– Jeg har vært her før altså, men det er veldig artig å treffe gamle kjente, sier hun.

Bente Imerslund er opprinnelig fra Hedmark, men bodde på Storslett i 41 år. I 2018 flytta hun til Hokksund, ti år etter at hun var blitt pensjonist.

Bente Imerslund, ved en flomstor Reisaelv

Her ved Reisaelva, og også i elva, har Bente Imerslund tilbrakt mye tid. Elva er flomstor. – Jeg har aldri sett den så stor, sier hun.

Foto: Laila Lanes / NRK

I Nordreisa var hun lærer i finsk på videregående skole, hun var med på å starte Nord-Troms norskfinsk forening og har vært sentral i å synliggjøre det finske og kvenske i Nord-Troms i alle år.

Hun driver nettstedet finsk.no, fra 2004 til 2008 med statlig støtte. Her har hun publisert mange artikler om de seks folkegruppene kvener og skogfinner i Norge, tornedalinger i Sverige, karelere, vepsere og ingermanlandsfinner i Nordvest-Russland.

Imerslund har tidligere gitt ut flere bøker, blant anna to bøker om kvenske navn i Nordreisa, ei om stedsnavn og den andre om personnavn. Hun har også skrevet Ymmärrän! (Jeg forstår!), et fem delers læreverk i finsk for nordmenn.

Jo visst finnes vi enda

Denne nye boka har undertittelen Onhan meitä vielä! Jo visst finnes vi! Sitatet er fra den tornedalske forfatteren Mona Mörtlund, sier Imerslund og utdyper.

– Vi finnes enda, vi er. Dere må ikke tro at vi er utdødd og vi har ikke tenkt å dø ut heller.

I boka presenteres intervjuer med 74 personer fra de finskspråklige områdene i Norden og Russland, på grensen til Finland.

Hun har reist i disse områdene i flere tiår. Hun har møtt karelere og vepsere, og folk fra Ingermanland innerst i Finskebukta. I Troms og Finnmark møtte hun kvener som ikke ville innrømme at de kunne finsk.

Kart over seks finskebeslektede folk

De seks folkegruppene finnes i Norge, Sverige og Russland.

Foto: Bente Imerslund

– Sterk tilhørighet mellom dem

Nå har hun skrevet bok om disse folkegruppene. Og hun ser klare fellestrekk mellom områdene og folkene. En ting er språkene, en annen badstuene og reinsligheten, men også tilhørighet.

– Det er noe med en tilhørighet til Finland og en følelse av tilhørighet til de andre gruppene. Alle disse gruppene unntatt skogfinnene, har jo språket i behold.

Både karelsk og vepsisk er finsk-ugriske språk, som kvensk og meänkieli. Hun viser blant anna til at mange kvener hun har truffet kommenterer at de klarer seg med finsk eller kvensk i denne delen Russland.

Imerslund mener å merke en samhørighet mellom disse folkene, som går mer mot de andre gruppene enn mot egen stat.

Bente Imerslund og boka om seks finske folkeslag

Onhan meitä vielä! Jo visst finnes vi! Bente Imerslund har henta et sitat fra forfatter Mona Mörtlund i Tornedalen som skriver om tornedalingene på språket deres meänkieli.

Foto: Laila Lanes / NRK

Er det sånn at disse folkegruppene stort sett har til felles at de har hatt et minoritetsspråk som myndighetene i landet ikke har villet akseptere?

– Ja, bekrefter hun.

Glad for revitaliseringen

Hun merker seg også at det virker som om karelere og vepsere i Russland står veldig mye sammen når det gjelder å beholde rettigheter. Hun sier hun har fulgt debatten siden 70-tallet og sett rivaliseringen i Norge, noe hun ikke ser i Russland.

– Og jeg klarer ikke å se noe konkurranseforhold mellom dem, mens vi vet at det i Norge, med kvensk, norskfinsk og samisk har vært mye ugreit, jeg syns det ser ut som om solidariteten står sterkt i Russland.

Kart over østsjøfinske folk og område

Kart over de østersjøfinske språkområdene. Grünthal, Riho 2020. The spread and contacts of medieval Finnic in the north-eastern Baltic Sea Area:implications for the rate og language change. Journal of Historical Sociolinguistics 2020: 6(2).

– Hva tenker du om det som skjer i Norge med revitaliseringen av det kvenske?

– Siden jeg sa at jeg har fulgt det fra 70-tallet så syns jeg det er fantastisk. Ikke minst her i Nordreisa og Nord-Troms med for eksempel Inger Birkelund og teatret. Og med all mulighet aktivitet som skjer.