Bør den nye kvensølvsmeden være en kven?

Den 82 år gamle sølvsmeden Per Bjørnar Tangen håper noen snart kan overta produksjon av kvensølvet etter han. Beate Wilhelmsen synes den nye sølvsmeden bør være en kven.

Per Bjørnar Tangen

Hvem skal bli den nye kvensølvsmeden? Mange kvener mener at det helst bør være én som har tilknytning til det kvenske.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Ja, kvenene har sterke håndverkstradisjoner i smedarbeid. Denne kunnskapen var det kvenene som tilførte her i nord. Vi som er kvener, er helt klart opptatt av å beholde og videreføre våre egne tradisjoner. Både kvensølvet og kvendrakten bør bli laget av noen som er kven. Den som overtar, bør ha genuin interesse for den kvenske kulturen og ikke bare ha det som en liten tilleggsnæring i sin bedrift, sier Wilhelmsen.

Beate Wilhelmsen

- Det er viktig at kvenene selv har eierskap til både kvensølvet og kvendrakten, sier Beate Wilhelmsen som her er avbildet med sin flotte kvendrakt.

Foto: Tor Petter Gulbrandsen

Les også denne: Hvem skal overta kvensølvet etter meg?

Kvensølvet engasjerer kvener

Straks nyheten om at det letes etter en ny sølvsmed for kvensølvet kom, startet diskusjonen på Facebook om hvem det kunne bli. En av kandidatetene er gullsmed Silvia Rehnlund (43). Hun er vokst opp i Balsfjord i Troms og har verksted i Nord-Norge. Hun er etterkommer av Bomstadkvener og veldig interessert i å overta produksjon av kvensølvet.

– Det å få lage det kvenske draktsølvet hadde betydd noe ekstra, noe spesielt for meg. Ikke bare med tanke på å bevare et kunsthåndverk lokalt og i live, men også med tanke på min slekts opphav og med min kjærlighet til kulturen vi har i nord. Å få beskytte og videreføre en kulturskatt nærmest mulig sitt utspring er en ærefull og viktig jobb, sier gullsmed Silvia Rehnlund fra Smia Silvia.

Silvia Rehnlund

Gullsmed Silvia Rehnlund fra Smia Silvia, vil gjerne overta produksjon av kvensølvet. Hun har kvenske aner og ønsker også utvikle nye smykker som er inspirert av kvensølvet og det kvenske.

Foto: Knut Åserud

Slik som så mange andre, fikk hun vite om sine kvenske aner i godt voksen alder. Én av hennes forfedre fra Tornedalen er Johannes J. Ørn. Han var etterkommer av den kjente skalden og dikteren Antti Keksi. Ørn bodde først i Storfjord (Omasvuono), men bosatte seg til slutt på Bomstad i Balsfjord.

Fruen ved havet

Sølja "Fruen ved havet" symboliserer kystkvinnen, fiskerkona, den sterke kvinnen som legger sin hånd overalt - både på hjem, familie og jobb. Kråkebollen i seg selv er symbol på fertilitet, styrke, ungdomskraft og skjønnhet, ifølge Silvia Rehnlund.

Foto: Privat

Dette med kvensølvet var i bakhodet hennes allerede før Tangen begynte å designe kvensølvet. Da hun fikk nyss om at han hadde startet arbeidet, flyttet hun til Vesterålen og begynte å lage sin egen kolleksjon, forteller Rehnlund fra Smia Silvia.

Beate Wilhelmsen håper at det etter hvert blir bygd opp et eget nettverk for kvensk håndverk og tradisjon. Det er mye følelser knyttet til for eksempel smykker som er viktige identitetsmarkører.

– Samene hadde sikkert ikke likt at deres kofte ble sydd i Gran Canaria, vi vil jo eie disse viktige ting selv. Det burde også utvikles et kvensk nettverk for håndverk og mote. Jeg håper noen begynner å utvikle også andre kvenskinspirerte smykker, det finnes mange kunder der ute, sier Beate Wilhelmsen entusiastisk.

Brosje Høst

Brosje "Høst" var det første smykket Sylvia Rehnlund laget i sin serie "Årstider". - Det er noe vemodig vakkert i fuglene som trekker og løvet som faller og levner nakne trær, sier hun.

Foto: Privat

Avgjøres raskt

– Det er selvfølgelig en stor fordel om smykkeprodusenten har kvenske røtter! Men det er ikke avgjørende for valget, sier generalsekretær Ivar Johnsen fra Norske Kveners Forbund.

– Vi tar kontakt med de aktuelle i løpet av januar, og tar avgjørelsen etter det. Det er for øvrig kommet ønsker fra flere om å lage nye smykker inspirert av kvendraktsølvet, som for eksempel øredobber. Det må vi også ta stilling til, sier Johnsen.