– Hvem skal overta kvensølvet etter meg?

Sølvsmeden Per Bjørnar Tangen fra Målselv Sølvsmie var med å utvikle kvensølvet til kvendrakten. Det er ikke klart hvem som skal overta produksjonen etter han.

Per Tangen

Sølvsmeden Per Bjørnar Tangen har vært med å utvikle de unike smykkene til kvendrakten for både damer og herrer. Han er den eneste i landet som kan produsere dem, men håper nå at noen andre kan føre tradisjonen videre.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Nå er han blitt 82 år og håper at noen kan overta produksjonen av kvensølvet når han selv ikke lenger klarer å lage dem.

Halsbrosje til damer

Sølvsmykkene til kvendrakten er laget av oksidert sølv av høyeste kvalitet. Her halssmykke til damer hvor Lund (se lengre ned) har hentet elementer til ørepynt. Smykke har hjerteform øverst, kors er symbolikk for religiøsitet, båtspiss helt nederst.

Foto: Hilde Lund / Reisa Skinnprodukter

– Vi må straks begynne å lete etter en arvtaker! Vi må sikre at noen vil fortsette å produsere kvensølvet til kvendrakten. Den er en uhyre viktig identitetsmarkør for oss kvenene. Det haster, sier Reidun Mellem.

Mellem skrev i 2002 skrev en avtale med Målselv Sølvsmie på vegne av Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF) som hun ledet da.

Eieren Per Bjørnar Tangen skulle produsere sølvet etter tegningene til Marthe Frette fra Kompetansesenteret for husflid og småindustri i Målselv. Sammen med gullsmed Monica Haugenes designet han kvensølvet. Tangen skulle også markedsføre og selge sølv til kvendraktvirkere og andre.

Sølvsmeden Per Bjørnar Tangen fra «Målselv Sølvsmie» var med å utvikle kvensølvet til kvendrakten. Nå står ingen klar til å overta.

Sølvsmeden Per Bjørnar Tangen fra «Målselv Sølvsmie» var med å utvikle kvensølvet til kvendrakten. Nå står ingen klar til å overta.

Avtalen utgått for to år siden

Men når NRK Kvensk besøker verkstedet til Tangen i Målselv viser det seg at avtalen mellom NKF og Målselv Sølvsmie har gått ut allerede for to år siden, den 31.12.2017. Dette innebærer at Tangen, som brukte mye ressurser og tid for på å sette i gang produksjon, egentlig ikke lenger er «berettiget» til videre produksjon av sølvet.

Reidun Mellem

Stolt over sine røtter. Reidun Mellem (86) var sterkt medvirkende til at kvendrakt-drømmen gikk i oppfyllelse. Drakten vekker begeistring blant folk med sine spesielle sølvsmykker og flotte farger i stoffet.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Videre skulle han i følge avtalen «ved avtalens opphør overlate vederlagsfritt all skriftlig nedtegnet knowhow, modeller og annen informasjon om produksjon av kvendraktsølv til Kvenforbundet».

Er mest opptatt av å finne en arvtaker

Tangen, som har produsert over 3000 Målselvsølv-sett, solgte rettighetene til disse smykkene til Målselv husflidslag for 200 000 kroner. Det er uklart om han har krav på betaling for rettighetene til kvensølvet. Men selv er han mest opptatt av å finne noen som kan produsere sølvet når han selv ikke lenger er i stand til det.

Gunhild og Per Tangen

Arbeidsfordelingen har vært klinkende klar for dette paret. Kona Gunhild Tangen har tatt seg av økonomien og regnskapet til Målselv Sølvsmie, og Per har tatt seg av sølvsmia.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Jeg skal fortsette å jobbe så lenge jeg kan, men det hadde vært godt å vite hvem som kan overta kvensølvet etter meg. Vedkommende må selvsagt også få et par dagers opplæring hos meg. Det er mye detaljer ved smykkene som jeg har førstehånds kunnskap om. Det er tre ganger så mye arbeid med kvensølvet enn med for eksempel rosesølje, sier Tangen.

Kvensølvet til damer

Kvensølvet til damer består av stor halssmykke, sølvmaljer med kjede til vesten, sølvknapper og mansjettknapper til skjorta.

Foto: Gunhild Tangen / Målselv Sølvsmie

Salget av kvensølvet ga ikke de store inntektene, Målselv Sølvsmie har produsert cirka 40 kvensølv-sett til kvendrakter til nå.

– Men i det siste har det tatt seg litt opp. Nå får jeg cirka 5-7 bestillinger per året, rundt omkring fra hele landet.

Kvensølvet til herrer

Kvensølvet til herrer består av halssmykke, sølvknapper til vesten, mansjettknapper til skjorta og beltespenn.

Foto: Gunhild Tangen / Målselv Sølvsmie

– Kvensølvet må eies av kvenene

Hilde Lund fra Reisa Skinnprodukter kontaktet NKF for en stund siden for å minne om at man snart måtte finne en arvtaker for kvensølvet. NKF engasjerte Lund i saken slik at de i felleskap skulle prøve å finne en ny produsent for sølvet.

– Etter min mening burde Kvenforbundet ha eierskap til orginalen på sølvet, og en sølvsmed bør produsere smykkene. Jeg har allerede én som kan overta produksjon når Tangen slutter, Kautokeino sølvsmie er interessert. Det er også et ønske om at jeg kan ha sølvet i utsalg her på butikken. Sånn får man smykkene mer fram i dagen så de ikke bare blir for dem som kjøper drakten. Man kan for eksempel kjøpe bare noen deler av smykkene for å markere sin kvenske identitet, sier Lund.

Hilde Lund fra Reisa Skinnprodukter

Hilde Lund fra Reisa Skinnprodukter vil ha orden på sysakene. Tilbehøret til kvendrakten bør samles slik at det blir lettere for kunder få tak i ønskede deler, gjerne på et sted.

Foto: Privat

Lund har kvensølvet i utsalg i sin butikk i Nordreisa nå, og håper at hun også i framtiden kan selge dem til folk som trenger det til drakten. Per i dag produserer hun vesken og ordner læret til beltespenne. Hun ønsker å samle tilbehøret som sølv, væske, belte og komager til kvendrakten på et sted slik at delene er lettere tilgjengelig for interesserte.

– Da trenger de ikke å gå gjennom mange ledd. Jeg har også et ønske om at jeg kan lage flere elementer som har tilknytning til kvensølvet, men dette er noe Kvenforbundet må ta stilling til, sier hun.

Øredobber til kvendrakten.

Øredobbene som Hilde Lund har designet til kvendrakten, kan selvsagt også brukes uten drakt.

Foto: Hilde Lund / Reisa Skinnprodukter

Lund designer også andre smykker som tar utgangspunkt i kvensølvet, men som kombineres for eksempel med garvet lakseskinn. – Laks var kvenene jo så glad i. Silkesjalet ønsker hun også utvikle videre slik at det kan kombineres med enkelte smykker som man kan pynte seg med i hverdagen.

Les også denne: Kristin viser stolt frem sin kvenske bakgrunn

Takker Tangen

– Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto er svært takknemlig for den innsatsen Tangen har gjort for å utvikle og produsere sølvet til kvendrakten. Vi har over tid jobbet med å få på plass noen som kan overta, uten å lykkes så langt. Vi er glad for at Tangen er villig til å overføre sin kunnskap til de som måtte bli hans arvtakere. Vi ser på flere løsninger, blant annet den som Hilde Lund har skissert, forteller generalsekretær Ivar Johnsen.

– Når tror dere ny sølvsmed er på plass?

– Vi håper å ha en ny avtale på plass i løpet av februar neste år, avslutter Johnsen.