Hopp til innhold

Bidrar til kvensk språkrikdom også etter sin død

Ny roman fra Alf Nilsen–Børsskog er utgitt etter hans død. – Hans romaner dokumenterer at språket vårt har eksistert, sier kven-nestor Terje Aronsen.

Alf Nilsen-Børsskog sin siste roman utgitt posthumt

Alf Nilsen-Børsskog sin nyeste bok er utgitt etter hans død. Han var den første i verden som skrev romaner på kvensk, og har etterlatt seg en enorm kulturhistorisk skatt i form av fem romaner, fem diktsamlinger og en lydbok.

Foto: Omslagsbilde: Liv Vatle, foto av forfatteren: Kjell Ivar Olsen

Hvert eneste ord den eneste kvenske romanforfatteren i verden har skrevet, har stor verdi for det truede kvenske språket som mangler standardisert skriftspråk.

– Alf har vist til folket at kvensk er et eget språk som man kan både prate og skrive med. Flere generasjoner før oss har skrevet på kvensk, men fornorskningen satt stopper for så mye, sier kvennestor Terje Aronsen fra Børselv.

Forfatter Alf Nilsen–Børsskog (1928-2014) er kvenenes helt. Han debuterte som romanforfatter som 75-åring i 2004 med «Kuosuvaaran takana »(Bak Kuosuvaara), som var første bind i romanserien «Elämän jatko» (Livets fortsettelse). Senere kom bind to «Aittiruto», bind tre «Rauha» (Freden) og bind fire «Viimi vuođet» ( De siste årene).

Han har også skrevet fem lyriske verk hvorav et er utgitt som lydbok – lest av forfatteren selv.

Are - Pyssyjoven poika

Denne nye romanen «Elämän alku - Varhaiset vuođet» (Livets begynnelse - De tidlige årene) er et selvstendig litterært verk hvor handlingen er lagt til 1930-tallet. Romanen beskriver hovedpersonen Ares oppvekst i Børselv (Pyssyjoki) i Finnmark. Are lever lykkelig hos sine foreldre og lærer kvensk som er hans morsmål og hjertespråk. På skolen får ikke Are lære seg kvensk, men bare norsk som han lærer å stave og skrive. Are sliter likevel med at han ikke forstår norsk så godt, ordene gir liksom ikke noe mening. Å lære norske salmevers og bibelhistorie utenat bidrar ikke til større forståelse.

I fritiden gjeter Are ofte sauene og blir godt kjent med både naturen og folket rundt Børselv. Naturen rundt han er usedvanlig vakker og gavmild, Børselv–folket har alt de trenger og ingen sulter. Men den politiske situasjonen i Europa mot slutten av 1930–tallet skrider ubarmhjertig mot krig.

Den 9. april 1940 når sjokkmeldingen skolen i Børselv. Læreren er kritthvit i ansiktet og formidler morgennyhetene til elevene: «Norge er i krig. Tyskerne har tatt Norge.» Deretter er det krigen som preger livet og mange børselvinger velger å rømme til fjellet bak Kuosuvaara. Man hadde nemlig hørt at tyskerne vil tvinge alle unge menn til fronten for krige for seg.

Viktig dokument for kvensk historie

Terje Aronsen kjenner Børselv som sin egen bukselomme og hadde et nært forhold til Alf Nilsen–Børsskog. Disse to var nemlig søskenbarn og mødrene deres var søstre. Alf var noen år eldre enn Terje, men de var mye sammen og dro ofte på laksefiske sammen.

Begge to var pionerer på det kvenske: Alf som forfatter, Terje som kvenaktivist og lærer som startet Kvenforbundet og som tidlig begynte å undervise på kvensk i skolen i Børselv (Pyssyjoki). Aronsen har også jobbet som undervisningsleder i Kvensk institutt (Kainun institutti), et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur i Børselv.

Terje Aronsen

Terje Aronsen er søskenbarnet til Alf Nilsen-Børsskog og har mange gode minner fra tiden sammen i kvenbygd Børselv (Pyssyjoki). Terje titter utover Hestneset (Hevosniemi) hvor det var mye liv og røre på gamle dager.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Vi var som brødre. Jeg er veldig stolt over hva Alf fikk til. Hans romaner dokumenterer at språket vårt har eksistert.

– Hva tror du om fremtiden til kvensk språk?

– Jeg er ikke så positiv lenger. Så få lærer seg kvensk og veldig få er i stand til å skrive litteratur på kvensk. Men Alf sine verk lever videre og forteller om livet i Børselv (Pyssyjoki) slik som det en gang var, sier Terje Aronsen vemodig.

Utrolig stor produksjon

– Nilsen–Børsskog skapte stor litterær kunst og er blitt sammenlignet med Knut Hamsun. Handlingen i hans romaner baserer seg på faktiske hendelser, og er en dokumentasjon av kvensk og nordnorsk historie, forteller redaktør Nan Persen fra forlaget Iđut.

Mesteparten av hans verk er utgitt av forlaget Iđut, resten av Kvensk Institutt. Flere av bøkene er utgitt med støtte fra Kommunal– og moderniseringsdepartementet og Norsk Kulturfond, også den siste. Men det finnes faktisk enda et romanmanus som venter på å bli publisert. Bare noen få måneder før sin død, leverte Alf Nilsen–Børsskog forlaget sin aller siste roman «Johannes ». Den vil bli utgitt når finansieringen er på plass.

Nan Persen

Forlaget Iđut har publisert det aller meste av Alf Nilsen-Børsskog sine bøker. – Arbeidet med utgivelse av kvensk skjønnlitteratur er nybrottsarbeid og atskillig mer krevende enn hva gjelder for eksempel nordsamisk litteratur, sier redaktør Nan Persen.

Foto: Idut

– Vi føler oss forpliktet til å fullføre arbeidet med utgivelsen av Alf sine bøker. Vi hadde et tett og godt samarbeid med han, sier Nan Persen.

– Han var en utrolig produktiv forfatter! Vi må huske at han begynte å skrive først i 70-årsalderen. Han skapte sitt eget skriftspråk basert på det språket han hadde lært hjemme, og som han også kalte for «Børselv-språket». Alf var et stort menneske, avslutter Nan Persen.