Avinor må skilte også på kvensk

Mandag skrev NRK at ikke en eneste flyplass i Norge er skiltet med samisk navn og at Avinor må gjøre noe med.

Det er deres ansvar, sier Pedersen, og viser til stedsnavnloven av 1.juli 991.

Av lovens forskift §9 går det fram:

Bruk av fleirspråklege namn

«Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.»

Pedersen legger til at Avinor, som andre offentlige organer og etater, egentlig skulle ha gjort dette siden 1991 da denne loven ble vedtatt.

– Viktig at kvensk språk blir synlig

Stedsnavnsekretær Katriina Pedersen i Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus i Språkrådet bekrefter dette.

– Paragrafen gjelder også kvenske stedsnavn. Vi mener det er naturlig at det skiltes på tre språk der det er folk som bruker de navneformene, sier hun.

Skrivemåten av de kvenske stedsnavnene skal godkjennes av Kvensk stedsnavntjeneste etter at de enkelte kommunene har uttalt seg. Kvensk stedsnavntjeneste jobber nå kontinuerlig med å gi råd om skrivemåte av kvenske stedsnavn til kommuner, Kartverket og andre som ønsker å vedta kvenske navn.

De fleste flyplassene som er på steder der kvensk er i bruk, har allerede offentlig godkjente navn.

– Kvensk stedsnavntjeneste er veldig positiv til all skilting på kvensk språk, det synliggjør og styrker språket, det er viktig at disse navnene blir synlig slik at det er lettere for kvener å bruke de navnene, sier hun.

Hun mener det er bra at måten navnene skrives på blir godkjent og tas i bruk slik at folk som skal bruke navnene i ulike tekster og i litteratur vet hvordan de skrives.

– Dette er en fordel at vi ikke får et mylder av ulike skrivemåter, sier hun.

Lover å følge loven

Skilt- og stedsnavnutvalget i Norske Kveners Forbund ber i et brev til Avinor om at de flyplassene som nå skal få samiske skilt også skiltes på kvensk og viser til stedsnavnloven.

De kvenske termene for «lufthavn» og «flyplass» skal opp til behandling på det neste møtet i Språktinget 6.-7. juni, sier Katriina Pedersen. Men i forbindelse med at Sørkjosen lufthavn har fått kvensk navn som er godkjent, Räissikäinen lentohamina, mener kvenforbundet at «lentohamina» er et greit ord for lufthavn.

Kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor sier de skal ta med innspillet om de kvenske navnene i det videre arbeidet.

– Hvis vi gjennom lov er pålagt å ha også kvenske navn, skal vi selvsagt skilte også på kvensk, sier hun.

Deres jurister jobber nå med denne saken.

Blir ikke prioritert

Kartverket har så langt bare vedtatt det samiske og kvenske navnet på Sørkjosen. Det har sammenheng med at det ble reist navnesak i forbindelse med bygging av tunnelen gjennom Sørkjosfjellet. De andre flyplassene har ikke fått vedtatte navn enda, sier Aud-Kirsti Pedersen.

Hun sier Kartverkets prioriterte oppgave er å hjelpe kommunene med å få på plass adressenavn.

– Det gjenstår forsatt mye arbeid for å få samiske og kvenske stedsnavn inn i offentlig bruk på mange områder, men dessverre har ikke arbeidet med å revitalisere minoritesspråklige navn prioritet, sier hun.

NRK Sapmi har det siste året avdekket at myndighetene bryter loven ved å ikke bruke samiske stedsnavn på for eksempel skilt. Men dette gjelder altså også kvenske navn der disse er i bruk.

Allerede i 1991 burde denne jobben vært påbegynt, da loven ble vedtatt, sier Aud Kirsti Pedersen i Kartverket.

Ikke mange offentlige etater har fulgt opp dette.

Katriina Pedersen sier det er spesielt å tenke på at det har tatt så lang tid før man begynner å snakke om å skilte på disse språkene. Hun tror det har en sammenheng med at det har vært behov for en modningsprosess og at folk ikke har tenkt på viktigheten av at vi får skrivemåter på kvensk, som på samisk.

– Det har nok noe med at kvensk først ble anerkjent som eget språk i 2005, sier hun.