– Håper Sannhetskommisjonen leser boka

– Jeg håper boken blir lest av Sannhetskommisjonen! Og av mange andre, sier Ellen Thorsdalen.

Hun har vokst opp i Skibotn (Yykeänperä) i kvensk og samisk miljø. I sin nye roman «Mors døtre» forteller hun om fem samiske søsken fra Troms og deres kamp for likeverd - tross skolesystemet som så altfor lett stemplet barn fra minoritetsfamilier som skoletapere.

Sannhetskommisjonens sekretariat er lagt til Tromsø, og det var også årsaken til at boka til Ellen Thorsdalen ble lansert på Tromsø bibliotek. Flere titalls interesserte møtte opp til arrangementet, der fornorskningen ble først diskutert fra ulike synsvinkler.

Professor Jens Ivar Nergård var invitert til å fortelle om fornorskningens historie, og om de mekanismene som ble brukt for å fornorske det kvenske og samiske folket i nord. Finnefondet for eksempel, skulle premiere lærere som viste effektivitet i å lære samiske og kvenske barn norsk. Internatskoler var også et sterk middel for å fornorske barn.

– Det er gjort en del forskning om selve fornorskningspolitikken, men vi vet veldig lite om konsekvensene av den, hvordan den virket på folket. Jeg er veldig glad for at Thorsdalen valgte å skrive akkurat om dette, sa professor Nergård.

Inspirasjon av egen historie

Faren til forfatter Ellen Thorsdalen snakket kvensk, moren samisk og søskenflokken lærte norsk. Skoleflinke Ellen tok universitetsutdannelse, flyttet til Grimstad og ble etter hvert logoped. Hun begynte å skrive bøker og nå er nummer tre publisert, men det blir to til. «Mors døtre» skal nemlig bli en serie bestående av tre romaner.

For å få mer kjøtt på beinet i historien, intervjuet Thorsdalen en rekke eldre mennesker i nærområdet til Skibotn og gjorde grundig dypdykk i faglitteratur. Hun oppdaget at det var mange 80-90-åringer som enda i dag bar mye sinne og sorg i seg på grunn av skolen.

• Les også: – Vi måtte bare klare oss alene på skoleinternat

Det politiske bakteppet i 1930 danner kulissene for datidens Norge og Troms, og sakte, men sikkert kommer krigen sigende. «Den finske faren» virker skremmende og fornorskningens mål blir å sikre at både kvener og samer skal lære norsk og bli trofaste nordmenn.

Vil begrave sin egen kultur og språk

I romanen sin skildrer Thorsdalen hvordan skolen lærte de kvenske og samiske barna å skjemmes over sitt eget opphav. «Lappunge» og «steindum» var ord som læreren brukte flittig over barn som ikke hadde lært seg norsk. Barna fikk etter hvert også forståelsen for at læreren faktisk fikk lønn for å få dem til å slutte å bruke sitt morsmål. I karakterboka stod det som oftest «Ikke oppfylt skolens mål».

Det ble ofte veldig vanskelig å lære seg norsk når barna ikke fikk forklart ting først på sitt morsmål. Ifølge Thorsdalens research blant eldre, kunne læringsprosessen bli skremmende med mye kritikk og trakassering, og læreren kunne like godt stemple hele familien til barnet som dum i all offentlighet. Det hersket lovløse tilstander i den norske skolen.

• Les også: Forberedt på tøft arbeid i Sannhetskommisjonen

«Mors døtre» forteller fornorskningshistorien i stor grad sett fra kvinneperspektiv. Skolen lærte søsknene å skjemmes over sin egen samiske identitet. De bet tennene sammen og skulle bli norske, koste hva det koste vil. Da de ble voksne, skulle komagene og det samiske språket gjemmes bort. Ungdommene søkte seg bort fra familien og bygda. Jentene ville finne seg en norsktalende mann og selv bli norske. De ønsket seg bort fra minoritetsstemplet sitt.

Kjenner seg igjen

Anny Sofie Eriksen var veldig fornøyd med boklanseringen og hun kjøpte også boka.

– Jeg kjenner meg godt igjen i den skolehverdagen med fornorskningsprosessen Thorsdalen beskriver. Det kom lærere til Skibotn sørfra og skulle lære ungene å prate ordentlig språk. Så sent som på 1950-tallet fikk familier tilsendt norske ukeblader fra staten helt gratis for å lære seg norsk. Det var en skam å ikke kunne norsk, avslutter Anny Sofie Eriksen.