Vindkastene river hardt i det lille flyet. Turen over Sørøysundet er ikke for pyser.

Men solen mot havet og synet av grønnkledde øyer får oss til å glemme den verste turbulensen.

Flyet lander trygt i Hasvik. Et lite tettsted på Sørøya i Vest-Finnmark, der innbyggerne lever et liv tuftet på fiskenæring, lokale virksomheter og dugnadsånd.

De vi skal møte er ingen lokale fiskere, men før vi kommer frem må vi et godt stykke med båt utover fjorden.

Vi beveger oss over vannflaten i 30 knop. Saltvannet pisker båten, mens ettermiddagssola sørger for en helt spesiell ro over det arktiske kystlandskapet.

Plutselig er vi i Meltefjorden. Der vi blir møtt av Bård Tufte Johansen og Lars Lenth.

Fiskekompisene har flyttet inn i et lite hus, langt fra fastboende på øya. For å komme hit trenger man båt, og er det uvær kan man risikere å bli værfast i mange dager.

Bård og Lars har planen klar: De skal leve primitivt, fiske og leve av det de klarer å sanke inn i seks uker.

Sammen har de en felles drøm om å fiske en kveite på minst 80 kilo. På folkemunne kalles de «monsterkveiter».

Guttedrømmen

Denne tilværelsen er ny for byguttene fra Oslo. De har vært på mange eventyr sammen, men aldri på denne måten.

– Før var vi på fisketur fem dager i strekk. Nå ønsker vi å få tilbake den ekte fiskegleden med å være her over lengre tid, forteller Bård.

Å få fisk på kroken har vært en drøm siden de var små guttunger.

– Jeg har alltid vært manisk opptatt av fisk. Hver gang vi bare kjørte forbi en liten pytt så lurte jeg alltid på om det var fisk der, sier Bård.

Duoen har mye erfaring med ørret- og laksefiske, men nå er det kveita som står i fokus.

– Jeg fisket mye kveite på Sørlandet i oppveksten. Den gang var det en mytisk fisk som alle snakket om, forteller Lars.

Og skal vi tro lokale fiskere er sjansen stor for at drømmen om «monsterkveita» kan gå i oppfyllelse.

Er det virkelig så lett å få den gigantiske flyndrefisken på kroken?

Bård og Lars ble optimistiske.

Men starten på oppholdet har ikke vært helt slik de hadde sett for seg. Hvorfor er det så vanskelig å få fisk?

Bård begynner å lure på om bostedet i Meltefjorden kan ha skylden.

– Da vi flyttet inn fikk vi beskjed om å vise respekt for stedet og det som har skjedd der.

I hagen rett utenfor ligger det flere sjømenn begravet, men akkurat det skal vi komme tilbake til.

Beskjeden gjør Bård ettertenksom, og teorier om hva som skyldes den dårlige fiskelykken går i spinn i hodet hans.

– Kan dra opp storkveita når som helst

Da fiskeguide Bilal Saab vokste opp på Sørøya var «monsterkveiter» et sjeldent syn.

– De gangene jeg fikk øye på en kveite i vannet ved kaia, var det sånn: «wow»!

I voksen alder har han dratt opp mange kveiter på over 100 kilo.

Den største kveita han har dratt opp strakte seg 209 centimeter, og veide rundt 140 kilo.

– Kveita har blitt min favorittart å fiske. Noen dager er den helt oppi vannflata, andre ganger kan de være helt avslått og umulig å få på kroken, forteller han.

Bilal er for mange kjent som artist, og har de siste årene vunnet både «Stjernekamp» og «Maskorama».

Kveita har tidligere vært en eksklusiv fisk det ikke har vært så lett å få tak i, men ifølge Bilal har bestanden økt de siste årene.

– Nå dras mange store kveiter opp av havet. Dette fordi det har blitt mere kveite, men også fordi vi har blitt flinkere til å fiske etter den.

– Vi kan når som helst dra opp den største kveita vi noen gang har sett, mener han.

Da Bilal dro ut på fjorden sammen med Bård og Lars, fikk de en kveite på kroken. Men det var ingen «monsterkveite».

Det finnes mange myteomspunne historier knyttet til fiskelykke, men Bilal selv mener at det meste har en naturlig forklaring.

– Det finnes en million forskjellige myter. Den mest kjente er å ha «haill», som betyr at du må ha samleie før fisketuren. På motsatt side så har du bananen da, som man for all del ikke må ha med i båten.

For det er ikke uvanlig å ha overtroiske tanker knyttet til uforklarlige hendelser og uflaks.

Tigerøyets krefter

Men Bilal husker en spesiell opplevelse som har fått han til å stusse. Historien tar oss tilbake til en fiskekonkurranse på Sørøya i 2017.

Proffe sportsfiskere fra hele verden hadde tatt turen hit, deriblant noen tyskere.

– På det tidspunktet var jeg ute og fisket med en venn. Han var uheldig og mistet to fisker på kroken. Så fikk han et såkalt tigerøye av en person som mente at det skulle gi fiskelykke.

Vennen hans fikk beskjed om å si hva han ønsket seg, og skulle deretter kaste tigerøye på havet. Etter en time fikk han en kveite på 80 kilo.

Det samme prøvde tyskerne som var med på konkurransen. De hadde vært på Sørøya i en uke uten å få fisk.

– Tyskerne kastet ut hvert sitt tigerøye, og idet sekundet begynte det å koke med sei under båten. Begge fikk ei kveite hver. Det var visstnok en syk opplevelse.

Den største kveita som har blitt dratt opp på Sørøya var 314 kilo.

Men skal vi tro Bilal så har ikke hunnkveita nådd sitt makspotensial. Han mener at kveita kan bli mer enn 400 kilo.

– Det svømmer nok kveiter på godt over tre meter i havet et sted. Det er jo mange områder der den får være helt i fred, der ingen får komme til.

Historier skapte myter og overtro

Vinden slår 30 meter i sekundet. I dag er det farlig å være på havet. For å bli bedre kjent med øya måtte vi låne bilen til hotelleieren i Hasvik.

For NRKs varebil var tom for utstyr, og den hadde tapt kampen mot naturkreftene hvis den hadde blitt med ut til Sørvær – øyas sørligste fiskevær.

Den fysiske opplevelsen av å være her får en til å skjønne at det er lett å bli overtroisk.

Her rår det langt større krefter enn det menneskene kan styre.

Historier om mystiske fenomener og skumle opplevelser har vandret i lang tid på Sørøya.

Sterke historier om et hardt liv har preget folketroen. Myter og overtro blir skapt av at historier går i omløp.

Før i tida fikk man ikke innspill fra folk rundt seg på samme måte som i dag, og kirka hadde en viktig plass i samfunnet.

Kirka pekte på hva som var riktig og galt, og det kunne skremme folk om de visste de hadde gjort noe urett. Mange var bekymret for å bli hjemsøkt.

Før levde de også mer i mørket, da det var lite gatelys før elektrisiteten gjorde sitt fulle inntog.

Det ble derfor lagd historier ut av situasjoner og ting man ikke kunne forklare. Det var gjerne slik myter og overtro startet.

Ryktene i Meltefjorden

Stekeosen brer seg i rommet. Det lukter nystekte kveitekaker. På kjøkkenet i Meltefjorden er det stort sett Bård som står for kokkeleringen. Kompisene har på en måte blitt enige om rollefordelingen, i sin enkle tilværelse.

Ut av kjøkkenvinduet har solnedgangen laget et fargespill på himmelen. Vannet er blikkstille.

Men Bård og Lars har ikke slått seg til ro med tanken på alt som har foregått i området der de bor.

– Det er et eller annet med stemningen her. Det er ikke mange hus jeg sier det om, men jeg hadde ikke ville vært her alene, forteller Lars.

Og det er ikke uten grunn at de ivrige fiskerne fikk en advarsel før de kom til stedet.

Husets eier, Carina Walman Prytz, er overbevist om at ikke alt har en naturlig forklaring. Sammen med ektemannen og resten av familien har de tilbrakt mange sommerferier i den nordnorske perlen.

Eiendommen i Meltefjorden ble kjøpt av familien i 1901, og huset på tunet ble bygd opp igjen etter krigen.

– Vi opplever mye uforklarlig her i området. Svigermoren min fortalte meg mye før hun døde. Og med tiden har jeg lært å vise respekt for stedet.

Et av stedene som det ryktes om er Majadalen. Der sies det at det hviler en forbannelse.

– Svigermor sa at man aldri måtte gå der for da blir man skilt, eller forholdet ditt ødelagt.

Skikkelser som forsvinner

Ikke så langt fra Majadalen står det en kjempestor stein, som er formet som en urgammel døpefont.

– Rett ved siden av ligger det en gammel gravplass. Den har ikke vært brukt på mange år.

I ruinene opplever forbipasserende mye de ikke kan forklare.

– Hunder reagerer veldig når man går turer der, og folk har sett en skikkelse som kan ligne på huldra. Det har også blitt observert ei eldre dame som plukker bær, men kommer man for nært så forsvinner hun.

En kveld ektemannen hennes Edvind overnattet i huset, fikk han øye på et rart lysglimt over fjellet ved eiendommen.

– Det var så unormalt. Svigermor mente at det ikke var et godt tegn. Det viste seg at hun hadde rett. For etter denne opplevelsen fikk vi vite at en båt forliste ute ved fjorden.

Carina og familien har opplevd mye de ikke har en forklaring på. Men de er ikke lenger redde når de er der.

– Vi som eier dette stedet føler oss trygge. Hver gang vi kommer til Meltefjorden og åpner opp huset for sesongen, takker vi for at «de» har passet på huset mens vi har vært borte.

Sjømennene i hagen

Da Bård og Lars tok over huset, fikk de vite at det var begravet tre sjømenn ti meter fra husveggen.

Sjømennene skal ha drevet i land under en storm for mange år siden. Den gang var det så mye uvær at de ikke klarte å hente de døde kroppene. Derfor ble de begravet i hagen.

I bekken der de henter vann, skal også en baby ha blitt kvalt til døde av sin egen mor.

Bård forteller at det i ettertid har blitt funnet beinrester av babyen i bekken.

Ryktet sier at det er del uro knyttet til huset på grunn av dette.

Historiene er mye å ta innover seg. Det gjør selv to voksne menn i 50-årene litt redde.

Kompisene begynner å tro på sin egen spøk om at det rår en forbannelse over stedet.

Men Carina holder tilbake når vi spør hva hun tror kan være grunnen til den dårlige fiskelykken.

– Jeg har mine teorier, uten at jeg vil gå noe mer inn på det.