Melkesalget til himmels

Melkeforbruket i Norge har falt i årevis. I løpet av de siste ti årene har melkeforbruket per nordmann sunket med 1,5 liter årlig. Men så kom korona.

Nye tall viser at vi har drukket omlag en million liter mer melk i første kvartal i år enn i fjor. Salget av norskprodusert melk endte på 109,7 millioner liter etter første kvartal.

I mars økte salget av melk i dagligvarebutikkene med hele 14 prosent.

– I krisetid søker vi det som er sunt, trygt og med høy kvalitet. Vi er derfor utrolig glade for at melkesalget nå går til himmels, og tror dette er en varig endring.

Det sier direktør i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge.

Vil tilbake til det tradisjonelle

Potet, fisk og melk er også varer som har gått ned de ti siste årene. Men under korona-krisen søker folk tilbake til tradisjonelt kosthold og lager mye mat fra bunnen av.

– Vi har fått en vekker når det gjelder kostholdet vårt. Vi har sett på nyhetene hvordan korona har rammet land og befolkning som bruker mye antibiotika i melk -og kjøttproduksjon, i forhold til norsk produsert mat. Det gjør at folk velger det trygge og kjente, sånn som melk.

Det sier Annechen Bahr Bugge, som er forsker og ekspert på forbrukeradferd og kultur, ved Oslo Met.

Hun mener svaret på hvorfor vi drikker mer melk er sammensatt, og at sårbarheten man har sett under korona også har fått folk til å støtte norsk produksjon og arbeidsplasser.

– Vi har tillit til norsk matproduksjon. Den er kortreist. Folk støtter bonden og har virkelig forstått hvor viktige bøndene er, sier Bahr Brugge.

Forskeren har sett en tendens til at norske mattradisjoner kom sterkt tilbake også før korona, men at den virkelig har fått et oppsving nå.

Hun tror også at tendensen vil vare lenge etter at korona er over.

– Jeg tror folk savner det trygge, tradisjonelle, nære og kjente, sier forskeren.

Er mer hjemme

Folk tilbringer mye mer tid hjemme. Flere forbrukere NRK har snakket med bekrefter at de kjøper mere melk.

– Jeg spiser frokosten min hjemme nå, og det gjør jeg vanligvis ikke ellers. Så nå drikker jeg mer melk, sier Jack Svestad.

Marianne Stubberud har alltid laget mye tradisjonskost, og er storkonsument av melk.

– Det går mye melk hjemme hos oss. Datteren min er veldig glad i det, og jeg har alltid laget mye mat fra bunnen av. Og jeg tror folk nå lager mere mat selv, og at det er en av grunnene til å det går mer melk.

Unge mer positive til melk

Holdningene til melk blant de som er under 30 år, har også endret seg i forhold til i fjor. Mange unge har gått over til veganske varianter de siste to årene, men også i denne aldersgruppen er nå flere positive til kumelk.

• Les: Ut med kua, inn med havren

– Det kan virke som om krisen har gjort at unge på rekordtid har fått øynene opp for verdien av norsk melk som kortreist, bærekraftig og næringsrikt. Vi ser nå konturene av en generasjon som tar sunne og mer bærekraftige valg enn tidligere, mener direktør i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge.

Mener melk er bra for oss

Høgskolelektor ved fakultet for helse- og sosialvitenskap/folkehelse ved Høgskolen i Innlandet, Amelia Haile, sier melk er er et av de produktene som det ofte diskuteres om er sunt eller ikke. Men hun mener melk i all hovedsak er bra for oss.

– Fra et ernæringsmessig perspektiv er melk en god kilde til både kalsium, et mineral som er viktig for blant annet skjelettet og sunn beinhelse, men også jod, som er viktig for stoffskifte, sier Amelia Haile.

Hun sier melk er lettvint å få i seg og en super kilde til fullverdig protein.

– Med andre ord inneholder melk alle de essensielle aminosyrene som kroppen trenger til å bygge muskler.

Fra et bærekraftig perspektiv er det også positivt at unge er mer positive til kumelk, mener hun.

– Man sparer for eksempel transportkostnader ved å velge kortreist melk, sammenlignet med soya eller mandelprodukter som ofte blir importert fra utlandet.

Den eneste advarselen er at melk kan hindre opptaket av jern, så man bør ikke drikke for mye sammen med jernrike matvarer, sier høgskolelektoren.