– Spesialskoler er en god løsning for utviklingshemmede, sier Steinar Wangen i Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende, og som selv har en mild hjerneskade.
Støtter Sarromaa
Han støtter med det synet til venstrepolitiker og samfunnsdebattant Sanna Sarromaa. I et internt referat til sine politiske kolleger i Lillehammer skrev hun at en andreklassing med Downs syndrom og autisme burde fjernes fra vanlig klasseromsundervisning, fordi han ikke hadde faglig og pedagogisk utbytte av det.
- Les også:
- Les også:
BØR DELES: Venstrepolitiker Sanna Sarromaa mener at utviklingshemmede får bedre faglig utbytte av å gå på spesialskole.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKHun har i etterkant fått kritikk for sine synspunkter, men Wangen er enig. Han mener det er urealistisk at utviklingshemmede skal integreres i alt.
– Da jeg gikk på spesialskole var det to lærere på fem elever. Når man går på en spesialskole får man mye tettere oppfølging enn i den ordinære skolen, sier Wangen.
Han mener at Sarromaa har et poeng og at vanlig undervisning lett kan føre til at funksjonshemmede føler seg utenfor.
– Når en såkalt ikke-utviklingshemmet kan ha problemer med å følge med i enkelte fag, da kan man tenke seg hvordan det må være for en person med utviklingshemning.
SE VIDEO:
Reporter Kurt Sivertsen/Fotograf Frode Meskau
– Bedre løsninger
Det går 619 000 elever i grunnskolen, og cirka 4000 av disse går på spesialskoler eller i spesialklasser. Det mener pedagogikk-professor ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, er for mange. Han har forsket på spesialskoler for kunnskapsdepartementet, og er uenig med Sarromaa og Wangen.
– Det finnes bedre løsninger. Forskning viser at det beste for de aller fleste elever er å gå i en inkluderende skole, der du møter et mangfold av andre barn og unge og du utvikler deg og lærer sammen med andre.
Samtidig sier han at mange vanlige skoler er for dårlige til å inkludere elever med funksjonshemninger og at kvalitet på tilbudet varierer veldig fra kommune til kommune.
– Det er altfor stor forskjell. Det er bekymringsfullt stor variasjon. Vi har forskningsmateriale som viser at det finnes mange dyktige skoler der dette går bra, men vi har også skoler som ikke har den kompetansen som trengs til å løse dette på en god nok måte, sier Nordahl.
