Terje fant gløden og gikk ned 120 kilo

Det er en solfylt ettermiddag i august, på et jorde i Stange. I den tørre jorda stikker det opp noe blankt.

– Den var lekker. En av de vakreste jeg har sett.

Det er en draktspenne, pyntet med ekte gull. Noe bare storfolk brukte. Brit og Terje smiler om kapp.

Dette er Terje sitt gull. Hobbyen med metalldetektoren. Den har vært viktig for at han har kommet seg ut i verden igjen, gått ned 120 kilo og funnet igjen gleden ved livet.

Stengte seg inne

For 10-12 år siden satt Terje Roger Olsen inne og surfet på nettet. Han veide nesten 200 kilo og slet både fysisk og psykisk. Han orket ikke gå ut. Han var redd for å vise seg.

– Jeg følte at alle glodde på meg. Jeg følte meg ikke vel i det hele tatt, forteller han.

Gjennom barndommen og ungdommen ble han ofte fortalt at han ikke dugde til noe, at han ikke klarte noen ting. Da var det kanskje sånn. Så han stengte seg inne.

Men en dag var det noe på PC-en som fanget interessen hans.

Den første metalldetektoren

Han så på youtube-videoer av folk som søkte med metalldetektor etter krigseffekter på slagmarker i Europa. Det fikk han lyst til å prøve selv.

– Jeg kjøpte min første metallsøker, en billig kinesisk modell. Senere kjøpte jeg en bedre en.

Han startet med å søke etter krigseffekter, slik de han hadde sett på youtube gjorde. Så ble han kjent med en kar fra Hamar med samme interesse, og de begynte å gå sammen på jorder på Hedemarken. Og så fant han sin første oldsak, en gjenstand fra før år 1537.

– Jeg ble gradvis mer interessert og etterhvert helt bitt av basillen, forteller Terje.

Bidrar til historien

Metallsøkingen ga ham et nettverk han ikke hadde hatt før.

Alt han finner skal dokumenteres og leveres. Gjenstander fra før 1537 og mynter fra før 1650 skal gis til fylkesarkeologen, mens andre ting leveres til grunneieren hvis han eller hun vil ha det. Det gjør at Terje har mye kontakt med fagfolk, grunneiere og andre hobbyarkeologer, som de kaller seg.

Og han opplever at han har bra status i miljøet.

– Det er moro å bidra til historien, artig å vise at jeg duger til noe, selv om folk sa jeg ikke gjorde det. Det gir meg mye, sier Terje.

Og nå har han Brit også.

Heslige, grønne strømper

De møttes for fire år siden gjennom felles venner. Hun hadde sett ham før, på butikken. Hun la merke til at han hadde på seg heslige, grønne strømper.

– Det var ikke strømpene jeg falt for, ler hun.

Det var ikke metallsøkingen heller. Hun hadde aldri hørt om hobbyen før og fulgte ganske motvillig med i starten.

– Ja, ja er vi ikke ferdige snart, tenkte jeg ofte. Men så fikk jeg en metallsøker av Terje og fant noe selv, og etterhvert ble det skikkelig morsomt. Jeg har lært så mye av Terje, sier Brit.

I det siste er det hun som har gjort de mest spennende funnene. De går ved siden av hverandre, så hun sier det er tilfeldig.

– Jeg har hatt litt hell i det siste.

– Ja, litt for mye, spør du meg, gliser Terje.

Fra ufør til 100 prosent jobb

For Terje har hobbyen betydd veldig mye. Med den har han kommet seg ut i verden igjen, møtt venner og fått kjenne på hvor godt det føles å bidra med noe.

Veien har vært tøff. Han har hatt to slankeoperasjoner og trent mye. Å gå fra nesten 200 kilo til 80 er ikke gjort i en fei.

– Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte å gå før, sier han.

Terje var ufør på grunn av vekta og helseproblemene, men nå er han i jobb igjen. Den eneste ulempen med det, er at han ikke har like mye tid til metallsøkingen lenger.

Han sliter fortsatt litt psykisk, men metallsøkingen er terapi.

– Da går jeg i min egen boble, sier Terje og smiler.