Hopp til innhold

– Viktig å huske barna i en skilsmisse

– Det føltes lettere når andre hadde det akkurat som jeg, forteller 11 år gamle Marie som var med på samtalegrupper for skilsmissebarn på Hamar. Men nå legges det suksessfulle prosjektet på is på grunn av pengemangel.

Skilsmisse

Mange barn sliter med å fortelle hva de tenker når foreldrene skilles. (illustrasjonsbilde)

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Hvert år opplever mellom 25 000 og 30 000 barn i Norge at mamma og pappa flytter fra hverandre. Det er ingen automatikk i at barna får hjelp til å bearbeide den nye livssituasjonen. Men i Hamar har de hatt suksess med samtalegrupper for barn som plutselig opplever å ha to hjem.

Godt å snakke

– Det føltes litt lettere når andre hadde det akkurat som jeg, forteller 11 år gamle Marie Nordberg Haug fra Hamar.

Les også: Fleire unge får psykiske problem

Hun har vært med i samtalegruppe med andre barn som plutselig opplever at mamma og pappa ikke lenger skal bo sammen. Det forebyggende teamet i Hamar gjorde i fjor et forsøk med slike samtalegrupper.

Barnefordeling

Barna havner ofte i midten og synes det er vanskelig å si hva de mener fordi de ikke vil være illojal mot en av foreldrene.

Foto: colourbox.com

– Vi støtter oss på forskning som viser at dette er en gruppe barn som er mer utsatt for risiko . Det å samle barn i grupper betyr at de får satt ord på sin erfaringer, tanker og følelser. Og kan dele dette med andre barn i samme situasjon. Mange av disse barna tror de her alene om dette her i verden, sier Eva Eidem om hvorfor det forebyggende teamet på Hamar brukte ressurser på samtalegruppene.

Barna blir ofte glemt

25 prosent av barn under 18 år i Norge har foreldre som ikke bor sammen. Når foreldre bestemmer seg for å flytte fra hverandre må de gjennom mekling for å finne ut hvordan de kan skåne barna best mulig. Men det finnes ingen automatikk i at barna får et tilbudet til å bearbeide det som for de aller fleste av barna oppleves som en sorg.

– Barna kan være stille på hjemmebane. Noe som ofte fører til at foreldrene tror at de tar dette bra. Men stillhet fra barna kan bety at de er redde for å være illojale mot en av foreldrene, sier Eidem.

I Hamar var det i fjor to samtalegrupper på to skoler i skoletida der barna kunne sitte sammen med andre i samme situasjon og snakke om hvordan de hadde det.

– Det er ikke meningen at dette skal være en gruppe der de utleverer seg sjøl og sitt. Vi bruker gjerne en tegneseriefigur og vi leser bøker som gjenkjenner situasjoner for dem. Det virker som behovet for å snakke om sin egen hverdag er utømmelig, sier Eidem.

Våger å snakke med foreldre

Sjetteklassingene Marie Nordberg Haug og Tine dahl Syversen benyttet tilbudet og følte at det ble lettere å snakke med foreldrene etter at de hadde vært med på samtalegruppene.

– Det føltes lettere når noen ville hjelpe oss. Da våger man også å si litt mer hjemme. Jeg er veldig glad for at vi ble med. Nå skjønner vi mer, sier de to jentene.

Les også: Skilsmissen gjør deg syk

Og mamma Anne Nordberg Haug har merka at datteren åpner seg mer.

– Jeg merker at Marie tør å være mer direkte, og tør å ta opp ting på en positiv måte.

Men nå legges tilbudet på is på grunn av pengemangel.

– Det er veldig trist. Jeg tror man har veldig mye forebyggende helsearbeid i dette. Jeg tror det er veldig viktig at barna får sortert tankene sine, sier Nordberg Haug.

Flere saker fra Innlandet

en person som sitter ved et bord

Nina Ophaug (51) vart uføretrygda – no fortel ho om skamma