Hopp til innhold

Skianleggene blir nødt til å lagre snø om sommeren

Klimautviklingen gjør det vanskeligere å produsere snø om høsten. Løsningen er å lagre snø året før.

Kjell Berge Melbybråten står foran haugen med snø som var produsert i fjor på Beitostølen.

REDNINGEN: Kjell Berge Melbybråten fra Beitostølen står foran det som redder skiarrangementer om høsten, nemlig fjorårets snø, som ligger under flis.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene i Innlandet 400–600 m.o.h., viser en ny undersøkelse.

Forskerne mener at de som arrangerer langrenn og skiskyting om høsten i stadig større grad blir tvunget til å lagre snøen fra fjoråret under flis.

Tre aktører har gått sammen om en stor felles rapport om snø- og skiforholdene i Innlandet fram mot 2050.

Det er NTNU, Meteorologisk institutt og firmaet Norwegian Snow Consulting. Rapporten er finansiert av Innlandet fylkeskommune.

Snøkanoner som går for fullt i alpinbakken på Beitostølen.

SNØKANON I FULL DRIFT: Fra alpinanlegget på Beitostølen.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Mange internasjonale skirenn reddet

Flere av de store skidestinasjonene har allerede flere års erfaring med dette.

En av dem er Beitostølen, som startet i 2011 med sommerlagring.

– For oss har dette vært helt avgjørende i mange år, sier Kjell Berge Melbybråten, som er daglig leder på Beitostølen Stadion.

– Akkurat i høst er det et unntak. Det er svært sjeldent at vi har så mye kuldegrader og så mye påfyll av natursnø i november, sier han.

Melbybråten sier at den klassiske Beitosprinten hadde blitt avlyst 4–5 ganger de siste årene hvis skianlegget ikke hadde hatt sommerlagring av snø.

Dyr sommerlagring

Melbybråten legger ikke skjul på at utfordringen er økonomien. I år har den tidlige sesongåpningen kostet ca. halvannen million kroner.

– Vi er et lite idrettslag. Men vi er heldige som hvert år har sesongåpning for konkurranseutøverne innen langrenn. Dermed har vi en del inntekter gjennom det, sier han.

Det kommer penger fra kommune, næringsliv og sponsing, i tillegg til de vanlige arrangements-inntektene.

NTNU-forsker Rune Strand Ødegård står i gangen under et seminar på Beitostølen hotell.

STÅR BAK SNØRAPPORT: Forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Skiglede starter tidlig

Rune Strand Ødegård er førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik, og er en av bidragsyterne til rapporten.

– Det som bekymrer meg mest, er å få ungene ut på ski, smiler han.

– Skal du like å gå på ski, må du begynne å gå på ski tidlig. Og mange lokale skianlegg vil slite med å ha løyper klare for de små.

– Hvis vi skal opprettholde vår nåværende skitradisjon, må det settes inn tiltak for snøproduksjon i nærmiljøanlegg, sier han.

Vil hjelpe små idrettslag

Anleggsrådgiver Marit Gjerland Norges Skiforbund sier at de jobber med den samme problemstillingen.

Marit Gjerland står foran et snødekt alpinanlegg på Beitostølen.

VIL STØTTE NORSK SKITRADISJON: Marit Gjerland i Norges Skiforbund

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Jeg kan bekrefte at særlig skianlegg i lavlandet blir stadig mer avhengige av snøproduksjonsanlegg, sier hun.

Marit Gjerland sier at Skiforbundet støtter opp under forskning som skal bidra til mer energieffektive snøproduksjonsanlegg.

– Dermed håper vi etter hvert å få billigere og mer klimavennlig snøproduksjon, sier hun.

Gjerland sier at målsettingen er å utvikle maskiner som er billige nok til at også små idrettslag i lavlandet har råd til å kjøpe det.

– I et klimaperspektiv – er det riktig å bruke strøm til å lage kunstig snø?

– Dette er en del av den store debatten om hva vi skal bruke energi til. Fra vår side blir det viktig å sikre et lavterskeltilbud med skiaktiviteter, og skape bevegelsesglede for folk i alle aldre.

– Vi mener at det er andre områder der vi fint kan redusere vårt strømforbruk.

Flere saker fra Innlandet

et tog på jernbanesporene

100 passasjerer måtte vente i toget