Seks av ti frykter de får det verre enn foreldrene

– Vi står midt oppi den største krisa vi har hatt i moderne tid. Når vi da kan lese at seks av ti unge er bekymra for om de får noen jobb, da har vi alle et ansvar for å gi de unge tro på framtida, sier Jon Kristiansen.

Han er regiondirektør i NHO i Innlandet og det er Opinion som har gjort undersøkelsen for næringslivsorganiasjonen.

18 år gamle Marie Liv Kyllingstad kjenner seg igjen. Hun tror kampen om jobbene blir tøffere i åra fremover. Derfor vurderer hun å dra utenlands.

– Jeg er bekymra for om jeg får den jobben jeg håper på om jeg blir i Norge, sier hun.

Venninnene rundt kafébordet på Hamar er enige. De går siste året på videregående og synes forventningene om å prestere godt er høye.

Frykter arbeidsløshet

Undersøkelsen publiseres i dag, samtidig som NHO arrangerer sin årskonferanse. I år har den fått det passende navnet «Jobbskaperne».

– Det er sagt mange ganger, men det viktigste vi kan gjøre for de unge, er å skape flere arbeidsplasser i årene som kommer, sier Kristiansen.

Fram til nå har tallene vært klare på at hver generasjon har hatt tro på å få det lettere enn foreldregenerasjonen hadde det.

Men i årets undersøkelse svarer hele 61 prosent at de tror denne generasjonen unge vil få det tøffere enn det foreldrene har hatt.

Mange frykter også å bli stående uten jobb, eller å stå utenfor arbeidslivet i en lengre periode. Og selve drømmejobben virker å være svært langt unna for mange.

Statistikk brutt ned på NHOs regioner:

– Dette er en tydelig beskjed fra unge over hele landet, sier Kristiansen i NHO Innlandet.

Samme bekymring

Undersøkelsen viser at de unge deler samme bekymring, uavhengig av hvor i landet de bor.

Også på steder med lav ledighet og lite smitte, som i Nord-Østerdal.

Regionen er den i Innlandet som har lavest arbeidsledighet og kommunene har sluppet relativt greit unna pandemien.

– Jeg tror jo at ting kommer til å bli normalt igjen om ikke så lenge, sier Live Telneset.

Videregående-eleven er litt bekymra for egen økonomi etter hvert som hun skal begynne å studere.

– Det har jo blitt verre å finne småjobber ved siden av studiene, sier hun.

Både hun og Guro Westby synes korona-epidemien har gjort at de har gått glipp av en viktig periode i livet.

– Vi har vært heldige her, men det har jo vært kjipt. Alt har blitt avlyst, sier Westby.

En del av ferden

Og selv om de har «sluppet unna» mye, er ungdommene på Tynset usikre på framtida.

– Alt henger jo sammen. Så det er klart jeg frykter for økonomien min i framtida, sier Erik Storrøsten.

Han tror definitivt hans generasjon vil få det vanskeligere enn foreldrene har hatt det.

– Pandemien er én ting, men vi har også global oppvarming og mulig antibiotikaresistens å håndtere. Vi kommer til å få det vanskeligere de neste 50 åra, sier han.

Klassekamerat Omar Rusten likte ikke å være hjemme fra skolen i mars og april. Han ble gående i det samme mønsteret dag og ut og dag inn og kjente en del på det å være alene.

– Om det skulle komme en slik periode igjen, enten nå eller når jeg blir voksen, er ikke det noe jeg ser fram til, sier han.

Viktig med rett utdanning

NHO-direktøren kan ikke få sagt mange nok ganger, hvor viktig det er for unge å ta ei utdanning som står seg mot framtida. Utdanninger som bygger på yrkesfag, mener han vil være spesielt viktig i Innlandet.

– Når vi skal skape arbeidsplasser må vi se på de områdene der vi har potensial for å skape mange arbeidsplasser. Her vil det spesielt gjelde bioteknologi, industri og reiseliv, selv om den bransjen ligger med brukket rygg akkurat nå, sier Kristiansen.

Når det kommer til de økonomiske bekymringene som ligger på de unges skuldre er han tydelig på at voksensamfunnet må hjelpe til.

– Litt av vår oppgave er å gi de unge tro på framtida. Samtidig som det er viktig å følge drømmene sine, vil jeg råde dem til å stille spørsmålet «Hva er det arbeidslivet trenger?», når de skal stikke ut vegen sin.