I hele landet blir vi færre barn og unge. Det har vært trenden i mange år, og gjelder også for Innlandet.
Færre barn betyr flere ledige pulter.
– Det er allerede 2000 ledige pulter, det blir 3000 til ganske raskt, sier fylkesordfører i Innlandet Thomas Breen (Ap) om situasjonen for videregående skoler i Innlandet.
Dette mener de går såpass utover kvalitet og forutsigbarhet ved skoletilbudene, men også økonomien til fylkeskommunen, at det er nødvendig å legge ned flere videregående skoler eller skolesteder.
– Dette er noe alle fylkeskommuner kommer til å gjøre. Vestland og Trøndelag har begynt litt alt, men så kraftig jafs som vi tar i Innlandet er stort i norsk sammenheng, sier han.
GREP: Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) mener det er nødvendig med en ny skolestruktur i Innlandet fylke.
Foto: Frode Meskau / NRKSpørsmålet nå er ikke om skoler skal legges ned, men hvilke.
– Vi skal lage et best mulig utgangspunkt for å fullføre videregående opplæring i hele fylket for alle elevene våre. Noen andre enn elevene må ta ansvaret for at det er tente lys på bygda, sier Johannes Wahl Gran, gruppeleder for MDG.
Flere kutt
I et vedtak fra fylkesutvalget som er sendt på høring, listes tre alternativ opp:
Alternativ 1:
1 skole og 4 skolesteder avvikles:
- Skarnes videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal videregående skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal videregående skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
Alternativ 2:
2 skoler og 5 skolesteder avvikles:
- Skarnes videregående skole
- Dokka videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal videregående skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal videregående skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
- Skolested Sønsterud (Solør videregående skole)
Alternativ 3:
4 skoler og 5 skolesteder avvikles:
- Skarnes videregående skole
- Dokka videregående skole
- Trysil videregående skole
- Gausdal videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal videregående skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal videregående skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
- Skolested Sønsterud (Solør videregående skole)
Alle innebærer kutt i flere skoler eller skolesteder.
De tre fylkespolitikerne er helt klare på at disse alternativene ikke er skrevet i stein, og at de fremdeles ønsker innspill.
Fristen for å komme med innspill er 31. august. Endelig vedtak skal gjøres i fylkestinget 23. oktober.
NRK har kontaktet elever som var elevrådsledere i fjor, eller som fremdeles sitter, på flere skoler som er blant alternativene:
Martha Agate Jørgensen, fjorårets elevrådsleder ved Solør videregående skole
I Solør er både skolested Flisa og Sønsterud listet opp.
Jørgensen har vært i kontakt med lærere, elever og foreldre om alternativene. Flere er negative til å legge ned skogbruksskolen Sønsterud, som hun selv går på.
– Det som går igjen er at det er synd om Sønsterud legges ned, fordi den har så fin beliggenhet til skogen. Men mange er positive siden det kan bli mer sosialt å slå sammen skolene.
Maria Steinbakke Gilje, elevrådsleder ved Gausdal videregående skole
Inntrykket hun har fått fra elever, foreldre og lærere er at de ikke ønsker at Gausdal vgs. nedlegges. Grunnen er at de har et godt miljø og idrettstilbud, men også at reisevegen ville blitt lengre.
– Vi synes det er trist at de ønsker å legge ned et så godt tilbud som vi har i Gausdal. Vi har et veldig godt og lite miljø, vi kjenner hverandre godt og får god og tett oppfølging fra lærere.
Eivind Maurstad-Husom, fjorårets elevrådsleder ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Lom
Den tidligere elevrådslederen synes at det er kjipt at økonomiske hensyn går foran hensyn til lokalmiljøet.
- Det er jo selvfølgelig en liten skole, så jeg forstår litt det. Men ikke når det er et såpass bra miljø.
Han ønsker at hans fremtidige barn og familie skal få gå på skole i Lom.
– Det er så godt å ha en videregående skole som er tilgjengelig der du bor, sier han og legger til:
– Det vil få store ringvirkninger for samfunnet rundt oss.
Vilde Østvang-Danielsen, fjorårets elevrådsleder ved Trysil videregående skole
– Folk er ganske negative til forslaget om nedleggelse. Det er bra for Trysil at vi har videregående her, for hvis vi ikke har nok skolegang her så vil ikke folk bli frista til å flytte til og bli værende i Trysil, sier Østvang-Danielsen.
Likevel kan de se noen positive sider ved å f.eks. gå i Elverum.
– Da har man større klasser og flere man kan bli kjent med. Det blir mye større studiemiljø.
– Må forberede oss på flere rullatorer
Marianne Tønnessen, demograf og forsker ved NIBR på Oslo Met, bekrefter at antallet unge har blitt lavere og lavere, både i Innlandet og i landet for øvrig.
– I Innlandet har det i mange år vært nedgang i antall barn og unge. På 1980-tallet var det over 90 000 personer i alderen 0–19 år i det som nå er Innlandet, og nå er det nede i 76 000, sier forskeren.
FÆRRE UNGE: Det er færre barn og unge i Innlandet enn tidligere, og trenden er ventet å fortsette, ifølge demograf Marianne Tønnessen.
Foto: Martin H. W. Zondag / NRKDet har med andre ord allerede vært en klar nedgang. Og SSBs befolkningsframskrivinger tyder på at det vil fortsette.
– Vi må forberede oss på et samfunn der det er flere rullatorer enn barnevogner fremover, sier Tønnessen.
Må utredes bedre
Aud Hove, gruppeleder for Senterpartiet, mener at det å legge ned så mange skoler som foreslått, ikke vil løse elevtallsnedgangen, men derimot forsterke utenforskap og gjøre det vanskeligere for folk å ta videregående utdanning.
– Dersom alternativ 3 skulle bli vedtatt vil ca. 1000 elever miste nærskolen sin og de må flytte på hybel eller bruke mellom 3 til 4 timer eller mer på buss hver dag. Det vil forsterke sentralisering både av elever og bomønster, skriver hun i en e-post til NRK.
VILLE UTSETTE: Aud Hove, gruppeleder for Senterpartiet, ønsket i utgangspunktet å utsette saken om ny skolestruktur. Hun mener den må utredes bedre.
Foto: Alexander NordbyHun mener at man heller ikke vet om man har nok hybler til de som eventuelt vil trenge det, og at det heller ikke er tatt hensyn til de mange flyktningene fra Ukraina som må ta seg utdannelse i Norge.
I april fremmet hun derfor et utsettelsesforslag i fylkesutvalget, men det ble ikke vedtatt.
Høringsinnspill
Fylkespolitikerne Thomas Breen (Ap), Hanne Velure (H) og Johannes Wahl Gran (MDG) er tydelige på at dette er en vanskelig sak.
– Det er en alvorlig sak for den enkelte kommune å miste en stor arbeidsplass, og det er tungt for elever som ikke kan gå på nærskolen. Samtidig er det verre å ikke få utdanna det vi trenger i samfunnet, det å ikke ha god nok kvalitet slik at flest mulig kommer seg gjennom skolen. Det betyr mer for Innlandssamfunnet, sier Breen.
UT AUGUST: Til 31. august kan man gi innspill til fylkespolitikerne når det gjelder ny skolestruktur i Innlandet.
Foto: Frode Meskau / NRKNå ber de folk om å bruke sin stemme. Til 31. august har enhver mulighet til å uttrykke hva de mener om framtidig skolestruktur i Innlandet.
– Det er fortsatt stor påvirkningsmulighet gjennom høringa ut august, sier Breen.
De har allerede mottatt godt over hundre høringsinnspill, men ønsker seg gjerne det dobbelte. I innspillene håper de at folk ser behovet til hver region eller hele fylket i sin helhet, selv om de forstår at mange brenner mest for sin nærskole.
De er også klare på at ingen av dem har bestemt seg.
– Vi lytter og prøver å være til stede, så vi får med oss alt av argumenter for det ene og det andre, sier Velure (H).
