Få funksjonshemmede i norsk film: – Vi er mennesker man ikke skal se

– Jeg har sittet i rullestol siden jeg var ett og et halvt år. I dag er jeg 34, og jeg kan knapt huske å ha sett en person som jeg har følt at representerer meg.

Dokumentarfilmskaper Mari Storstein er svært kritisk til det hun mener er et fravær av funksjonshemmede innen norsk film.

Fra 2012 til 2018 hadde kun 1,7 prosent av rollene i norsk film karakterer med funksjonsnedsettelse. Dette til tross for at funksjonshemmede er Norges største minoritet, og utgjør 18 prosent av befolkningen.

Storstein, som blant annet laget TV2-serien Søsken, som handlet om familier med funksjonshemmede, mener tallene taler for seg selv.

– Det er jo med på å fortelle at funksjonshemmede er en gruppe mennesker som vi ikke skal se, som vi ikke skal høre, rett og slett ikke skal forholde oss til.

Norsk filminstitutt tar selvkritikk

Kjersti Mo, direktør ved Norsk filminstitutt, er enig i at den lave andelen av funksjonshemmede i film er et problem.

– Vi i NFI mener også at det er for få med fysisk funksjonsnedsettelse i filmfeltet. Derfor har vi satt i gang flere tiltak, blant annet startet et utviklingsprogram, som har vært åpent for deltakelse også fra denne gruppen.

Men dette talentutviklingsprogrammet får kritikk. Programmet UP 2.0 skal løfte frem 12 talenter fra tre minoriteter, flerkulturelle, urfolk og funksjonshemmede. Men kun en av de 12 utplukkede er funksjonshemmet. Det syns Mari Storstein er svært problematisk.

– Når Norges største minoritet fikk bare 1 av 12 plasser i dette programmet, så er ikke det godt nok. Særlig når jeg vet at det er flere funksjonshemmede som har søkt. Her hadde Norsk filminstitutt muligheten til å gjøre noe, men de valgte å la være.

NFI sier at det var kun tre funksjonshemmede søkere til programmet. Men Kjersti Mo forstår at noen er skuffet.

– Ja, det har jeg forståelse for. Samtidig er det sånn at vi ved inntaket sitter med 90 søknader og vurderer dem ut fra kvalifikasjon og oppnådde resultater.

– Min funksjonsnedsettelse er ikke så synlig

Den funksjonsnedsatte som er tatt ut i talentprogrammet, Mahmona Khan, tilhører to minoriteter, som både flerkulturell og funksjonshemmet. Selv har hun ryggskade og nedsatt funksjon i beina, men hun hadde gjerne sett at også noen med mer tydelig funksjonsnedsettelse hadde blitt tatt ut.

– Det hadde vært fint hvis det var litt flere enn bare meg, og med synlig funksjonshemning. For min funksjonsnedsettelse er ikke så synlig kanskje for mange.

Hun mener funksjonshemmede må få plass i film og fiksjon, for å få en forståelse og endring i samfunnet. Og for at barn og unge skal skjønne hva en funksjonshemmet person er, og hva slags utfordringer man har.

– Hva er det vi lærer våre barn når vi viser dem et slags perfekt samfunn der alle hopper og går rundt?

Khan mener ting går fremover når det gjelder å inkludere flerkulturelle, men krever et krafttak for de funksjonshemmede som minoritet.

– Akkurat nå er det politisk viktig å ha mangfold. Det skal være synlig flerkulturell bakgrunn. Men det er ikke nok. Vi må også ha med de funksjonshemmede. Situasjonen nå er altfor dårlig.

– Vi har en lang vei å gå

Å inkludere personer med funksjonsnedsettelse i filmer er ett av fire mangfoldskriterier som vil bli lagt vekt på ved framtidige Oscar-nominasjoner.

Og dekan ved Den Norske Filmskolen på Lillehammer, Karin Julsrud, mener man trenger betydelig større mangfold også i norsk film.

– Det er veldig viktig at historiefortellinger kommer fra alle, at vi får et større spenn på de historiene som fortelles. Vi som utdanningsinstitusjon har også et spesielt ansvar for dette. Vi har fortsatt en lang vei å gå.