Onsdag hadde Dagbladet en større artikkel rundt kunstfilmprosjektet til Unni Askeland, som består av ti filmer.
I det andre filmen i prosjektet, Fearstory, er handlingen sentrert rundt John Charles Hoff, en av de tre som ble dømt for de høyreekstremistiske Hadelandsdrapene i 1982. Filmen består i hovedsak av et intervju med en mann som gir seg ut for å være Hoff.
Nå viser det seg at mannen som står fram i filmen, ikke har noe som helst med Hadelandsdrapene å gjøre, melder NTB.
Det ble Dagbladet gjort oppmerksom på da den egentlige Hoff, som har skiftet navn, kontaktet avisen etter at artikkelen sto på trykk.
– Jeg fikk totalt hetta
– Jeg fikk totalt hetta da jeg fikk vite at det var laget en film av det som skulle være meg. Folk er blitt ført bak lyset av en tulling, sier 52-åringen til Dagbladet. Han har nå kontaktet advokat.
Unni Askeland, som skulle ha lansert filmen på et galleri i Oslo torsdag, vil ikke kommentere saken, men gallerieier Rolf Stavnem opplyser at de torsdag morgen vil beslutte hva de skal gjøre videre.
Mannen som ble intervjuet i filmen, har samarbeidet med Askeland i nærmere ett år om prosjektet, og sier til avisen at han beklager, både overfor Askeland og den virkelige John Charles Hoff.
Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet innrømmer at de også ble lurt.
– Saken er en påminnelse - og viser med tydelighet - at vi har et selvstendig ansvar å sjekke alle kilder, selv om andre har gjort et arbeid før oss, sier Hansen.
- Aldri hørt om noe lignende
Også NRK meldte nyheten om Unni Askelands film og at John Charles Hoff angivelig skulle fortelle sin historie. Kulturkommentator Agnes Moxnes i NRK sier hun aldri har hørt om en tilsvarende historie:
– Det er klart at dette er en veldig overraskende og spektakulær utvikling på denne historien, sier hun.
– Man kan jo ikke overraskes over at Unni Askeland reagerer sånn som de fleste av oss – vi tror på mennesker vi møter. Men det er opplagt at pressen har et ansvar for å sjekke og dobbeltsjekke. Og kanskje særlig i saker som denne. Men her er det selvsagt veldig lett å være etterpåklok, sier hun.
Moxnes mener også dagens hurtige nyhetsspredning gjør at de første som viderebringer en historie må ha et spesielt ansvar for å sjekke at fakta er korrekt.
– Unni Askeland har jo jobbet med denne bløffmakeren i ett år, og at ikke hun har oppdaget hva som har skjedd kan man jo stille spørsmål ved, sier hun.
NRK har foreløpig ikke fått tak i Unni Askeland for å få hennes kommentar.