Leker krig mot svenskene

Innleide soldater er nå i full gang med å planlegge og rekonstruere to store slag som sto høsten 1814. Et slag i Østfold og et slag i Hedmark skal vise hvor viktig forsvarets innsats var for grunnloven vår.

Esten Grafsrønningen er rustet til kamp i tidsriktig utstyr. Han og hundrevis av frivillige går ut på slagmarken når forsvaret i august skal markere sin innsats for grunnloven i 1814.

Det er Norsk Napoleonsk Allianse - en samling militærhistoriske foreninger som er de frivillige. I flere år har Esten Grafsrønningen reist Europa rundt og deltatt i historiske slag.

Angrep Norge

Nå er det slaget ved Lier Skanse utenfor Kongsvinger og slaget ved Fredriksten Festning som står for tur. Det var de to stedene som den svenske armeen under ledelse av kronprins Karl Johan angrep Norge.

– Det er nå det skjer for oss. Å formidle den historien er viktig fordi det er mange som ikke vet om hva som foregikk den gangen, sier Grafsrønningen.

Nylig var han og om lag 50 andre nordmenn i Tyskland for å rekonstruere slaget ved Leipzig 200 år etter at det fant sted.

Gjenskaper Napoleons store tap - 200 år etter

Slik dekker NRK grunnlovsjubileet

Det blodige slaget ble selve opptakten til at svenskene gikk til krig mot Norge i 1814. Svenskekongen ble lovet Norge som takk for hjelpen med å beseire Napoleon i slaget. Men Norge erklærte seg uavhengig og vedtok grunnloven. Svenskene svarte med å angripe oss.

Stoppet angrepene

– Vi slo jo ikke svenskene, men vi stoppet angrepet i Hedmark. Og vi lagde såpass stor motstand i Østfold, at svenskene ikke bare kunne diktere betingelsene for en union, sier brigader John Einar Hynaas.

Han er sjef for forsvarets avdeling for kultur og tradisjon.

– Forsvarets innsats både i Hedmark og i Østfold var nok med å påvirket slik at Karl Johan var mer forhandlingsvillig, sier Hynaas.

Mange svensker vil delta

Den svenske kongen har ikke vist den store interessen for å feire det norske grunnlovsjubileet. Men Norsk Napoleansk Allianse har kontakt med sine svenske "brødre" som gjerne vil delta i de militære rekonstruksjonene fra 1814.

– Svenskekongen skal ikke jeg kommentere. Men svenskene, som vi har kontakt med, de vil gjerne komme. Det kommer finner for å være med, og det er mulig det også kommer noen tyskere og engelskmenn. Vi deltar på hverandres arrangementer for å fylle opp og skape litt liv rundt arrangementene våre, sier Esten Grafsrønningen.

Brigader John Einar Hynaas tror ikke svenskene blir såre over at forsvaret velger å leke svenskekrig som sin hovedmarkering under grunnlovsjubileet.

– Nei, det tror jeg ikke. Den perioden som var kan også svenskene se tilbake på med ære. Vi fikk en god union både for Norge og Sverige. Og jeg tror eventuelle sår er borte for lenge siden, sier Hynaas.