Lærere klager på for dårlige lærebøker – gjør seg til lovbrytere

– Det er svært uheldig at lærere gjør dette. Problemstillingen er ikke ukjent for oss.

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet. Han beskriver dagens situasjon, med mangel på gode læreverk i grunnskolen, som frustrerende.

Etter å ha fått inn tips om utbredt piratkopiering i norsk grunnskole, har NRK kontaktet lærere i flere fylker og skoler. Tilbakemelding fra samtlige var klar.

Det piratkopieres mye.

– Lærerne graver sin egen grav

I dag er det ikke lov å kopiere mer enn 15 prosent av en bok i skolen. Det er Kopinor som har forhandlet frem dette, på vegne av forfattere og forlag.

– Noen mener det er gode grunner til å kopiere mer, men det er det altså ikke anledning til. Dette er et problem som dukker opp med ujevne mellomrom, sier administrerende direktør Yngve Slettholm.

Han stiller seg svært kritisk til at lærere tråkker over grensen.

– Det er alvorlig, de frarøver forlagene og forfatterne inntekter. Det bryter med lov og avtaleverk, sier Slettholm.

Generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Arne Vestbø, er klar på at dette ikke kan fortsette.

– For at det norske kunnskapssamfunnet skal utvikle seg videre, så må det anerkjennes at de som skriver fagstoffet, må få sine rettmessige penger, sier han.

Videre mener han at denne adferden fører til en ond sirkel.

– Dette er en skummel utvikling, og lærerne graver da sin egen grav. Midler som skal bidra til godt undervisningsstoff, forsvinner jo med piratkopiering.

– Enkelte tror nettbrett ordner alt, men nei

Mye av bakgrunnen for massekopieringen, kan ha rot i dårlig kommuneøkonomi og manglende prioritering tror Utdanningsforbundet. Ifølge forbundet er det store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner i hvor mye penger som blir bevilget til investering i læreverk.

– Vi står foran en stor lærerplanrevidering. En viss grad av venting på den, er trolig én årsak til manglende vedlikehold og innkjøp av lærebøker, sier Handal.

Læremiddelomsetningen hadde en nedgang på 12,8 prosent i fjor, viser årsrapporten for 2018 fra Den norske Forleggerforening. Fagbokmarkedet hadde en nedgang på 2,3 prosent i 2018.

Handal mener det er et sammensatt bilde som ligger bak utviklingen.

– Det er et problem at lærerprofesjonen har vært for lite involvert i innkjøp av læreverk. Da sløses det med samfunnets ressurser, fordi vi kjøper inn verk som ikke passer til lærere og elevers arbeid.

I tillegg pekes det på at digitaliseringen av norsk skole ikke har gått smertefritt for seg. Enkelte skoler har kjøpt inn nettbrett, tett på den nye læreplanen. Med den nevnte ventingen på investering av læreverk, havner skolen i et fagstoff-vakuum.

– En del lokale skolemyndigheter hviler seg nok litt på innkjøp av nettbrett til elevene. Da tror man at resten ordner seg selv. Dette kopieringskjøret som vi nå ser, er nok et uttrykk for at det ikke er så enkelt, sier Handal.

• Les også: – Nettbrett i skolen er et sosialt eksperiment
• Les også: – Det er foreldrene som er problemet

Avdelingsdirektør for utdanning i KS – kommunesektorens organisasjon, Erling Lien Barlindhaug, mener deler av kritikken fra lærerne kan stemme.

Han mener noe av grunnen til at kopieringen øker, kan være at det ikke investeres i dagens lærebøker fordi alle vet at det kommer en ny læreplan.

Helt likt er synet på situasjonen likevel ikke.

– Vi er kjent med at det hevdes at lærere ikke er nok involvert i innkjøp av læremidler. Det bildet som vi ser i samtaler med oppvekstsjefer og kommuner, gjenspeiler ikke dette, sier Erling Lien Barlindhaug.