Dette kan redde norske jordbær

– Vi har holdt på siden juni å plukke her. Nå er det utsolgt.

Bonde Andreas Bakken er travel i sitt nye virke som jordbærbonde. På et stort område på industrifeltet ved Kirkenær i Grue dyrker han jordbær under tak.

I tre svære tunneler, hver av dem 100 meter lange og 10 meter brede, produserer han jordbær med en helt annen effektivitet enn ute i en tradisjonell jordbæråker.

Bakken forteller at en storstilt opptrapping av satsinga er allerede på vei.

– Vi planlegger å ha 25 tunneler. Slik vil vi også få enda mer ut av investeringene.

Norske jordbærprodusenter har slitt de siste åra, ikke minst med det stadig våtere været. Flere har gitt opp. Tunnelproduksjon er ikke avhengig av vær og vind.

Les også:

• Norske jordbær truga av biedød og innavl
• Derfor bør du spise mer jordbær

Investert fire millioner kroner

Sammen med en medgründer har bonde Bakken brukt millionbeløp på å investere i jordbærproduksjon. Han tror det raskt vil vil gi avkastning.

– Vi har investert cirka fire millioner og håper at vi innen fem år vil ha tjent inn igjen pengene.

Bakken mener effektiv bruk av humler til pollinering er viktig for at produksjonen går så det suser.

– Vi kjøper inn humler og setter de inn i tunnelene. Det maksimerer produksjonen. Ellers er jo tilfanget av humler avhengig av vær og vind, sier Bakken.

Han kjøper også inn insekter, som midd, for å ta knekk på skadeinsekter.

Med humler og midd trengs ikke sprøytemiddel, og blir også da miljømessig bærekraftig, sier bonden.

Boom av unge gründere

Anita Sønsteby har jobbet som jordbærforsker i 20 år. Seniorforskeren ved Nibio sier det er en klar trend i Norge med yngre gründere som satser på jordbærproduksjon i plasttunneler.

– Man ser en framvekst av nye, unge jordbærprodusenter. De trigges av ny teknologi.

Flere steder drives nå uttesting av roboter til plukking. Sønsteby påpeker også at produksjon i tunnel endrer det norske jordbærkartet, ved at man kan produsere jordbær nye steder hvor værforholdene ikke har ligget til rette for det.

– Særlig de siste 5-10 årene har det skjedd mye, med faktorer som miljø og klima, økonomi, plantevern og forutsigbar levering for butikkene.

Hun mener dyrking i tunnel er en metode som vil ta over for jordbær på åker, og at det er positivt.

– Dyrking under tak er løsningen for å få utnyttet tidlige sorter og plantinger som kan høstes i mai. Kombinert med mindre sjukdomspress og jevnere bærkvalitet, tilsier det at en større andel av norsk jordbærproduksjon bør flyttes under tak.

Internasjonal trend

Jordbærproduksjon i tunnel er en sterkt økende trend også internasjonalt, forteller Norsk landbruksrådgivning.

Rådgiver for frukt og bær i Innlandet, Jørn Haslestad, sier metoden har flere fordeler.

– Lengre vekstsesong, lengre produksjonssesong, mindre sprøyting, raskere og mer effektiv høsting og plukking.

Han legger til at i England er allerede 75 prosent av jordbærproduksjonen flyttet fra åker til tunnel.

– Kanskje ikke like pittoresk

Den norske jordbæra fra åkeren er romantisert i blant annet via Prøysen-sangen «Vise for gærne jinter», med linjer som «oppå Lauvåsen veks det jordbær, fine jordbær, røde jordbær».

Bonde Andreas Bakken innrømmer at omgivelsene i tunnelen ikke er like nasjonalromantiske som ute på åkeren.

– Det er kanskje ikke like pittoresk. Men skal vi klare å fylle norsk sesong med jordbær, så gjelder det å tenke litt nytt.

Til høsten investerer han i enda flere tunneler, fordi etterspørselen er langt større enn det han klarer å produsere.

Hva så med det aller viktigste, smaken?

Bakken tygger på en nyplukket bær og konkluderer med selvtilitt:

– Ja, jordbæra her er akkurat like god som den som blir produsert på gamlemåten.