Landbruket sies å være en av landets mest kjønnskonservative næringer. Sier du bonde ser nok de fleste for seg en mann, og det har de rett i. Men på landsbruksutdanninga på Jønsberg vil det fra i høst være flest jenter som utdanner seg til bonde.
Men det er ikke dermed sagt at jentene tar denne utdanninga fordi de ønsker å ende opp som bønder.
– Dyreinteressen har mye å si, de fleste jentene ønsker å kombinere dyrelinjene hos oss med høyere utdanning, sier rådgiver på Jønsberg Renate Lunde.
Stadig flere jenter velger landbruksutdanning.
Foto: Knut Røsrud / NRK60 %
I år er nesten halvparten av elevene på naturbrukslinja jenter, og søknadstallene for høsten viser at de da blir nesten 60%. Trenden er den samme over hele landet.
I bondelaget studerer de utviklingen av kvinner i landbruket. Snart 40 år etter at odelsloven ble endret til at eldste barn har odel, uavhengig av kjønn, er det fortsatt bare drøyt 15% av brukene som er drevet av kvinner. Nå håper næringa at tallene fra Jønsberg betyr en endring på sikt.
– Det er klart at dette er damer som har valgt å gå inn for dette her av en grunn, og ofte vil de ha høyere utdanning enn gutta når de eventuelt går inn i yrket, sier Margrete Nøkleby, som er organisasjonssjef i Hedmark Bondelag.
Bonderomantikk i dobbelt forstand
Både bondelagsbyråkraten og rådgiveren på Jønsberg forventer at mange av jentene ikke ender som bønder, men regner med at de fleste likevel vil ende nært knytta til primærnæringa.
– Det kan ta lang tid å komme inn i yrket eller overta en gård, så mange vil ta en utdanning i tillegg. Så de kan ende opp som sjukepleiere eller noe annet, men kan kombinere interessen for dyr ved å bosette seg på et småbruk eller velge seg en odelsgutt, sier Renate Lunde med et smil.
– Det er ikke lett å komme seg inn i et mannsdominert yrke, det er ikke akkurat 50 prosent jenter som har tatt over til nå, men med det positive vi ser på Jønsberg nå trur jeg dette kan gi ei positiv utvikling, sier Margrete Nøkleby i bondelaget.
