Jakter på den perfekte robotkua

Effektivitet er viktig også i fjøset. Derfor forskes det nå på å finne fram til kyr som har jur som passer robotene, slik at melkejobben skal skje så effektivt som mulig.

– En stor andel av melkekuene i Norge blir melket av robot. Da må vi tilpasse kua, slik at hun fungerer så godt som mulig i roboten, sier Hans Storlien, markedssjef i Geno.

Han forteller at det i Norge i dag er over 1000 melkeroboter. Og når det gjelder antall roboter i forhold til antall kyr, så er Norge i verdenstoppen når det gjelder robotfjøs.

– Er det ikke litt rart at dere tilpasser kua etter maskinene, og ikke maskinene etter kua?

– Det kan du godt si, men vi må gjøre begge deler. Det er viktig å avle dyr med gode jur, uavhengig av om de skal melkes av roboter eller ei. Det er ingen konflikt i det, det har alle bønder interesse av, sier Storlien.

Tester okser

Og den perfekte robotkua har spener som sitter rett ned, slik at roboten lett får tak i dem.

– Det er også det optimale for en kalv, som skal suge melk. Det er en fordel for kalven at spenene sitter riktig og er lett tilgjengelige, sier Storlien.

Han sier at Geno hvert år tester ut 115 okser, hvor da døtrene til disse blir nøye registrert.

– Vi bedømmer jurene på døtrene og samler mye data. Dermed plukker vi okser etter de med best resultater på døtrene, for å produsere neste generasjon melkekyr, sier Storlien.

Jureksteriør har nå blitt en viktig del av avlsarbeidet, i tillegg til andre egenskaper som melk, helse og fruktbarhet, som også er viktige avlsmål.

– I tillegg er det viktig at kua har gode bein, slik at hun kommer seg inn i roboten. Eksteriøregenskapene har kanskje blitt enda viktigere med innføringen av roboter, sier Storlien.

Større frihet

Anne Maren Gaustad er siste års elev ved Jønsberg videregående skole.

Foreløpig er hun ikke helt sikker på om hun blir melkebonde, men hjemme på gården er far melkebonde, med robot i fjøset.

Anne Maren vet veldig godt hva et robotfjøs innebærer.

– Det er viktig å finne kyr som passer robotene. Roboten vil i større grad klare jobben selv og bøndene slipper å passe på så mye. Jeg merker at pappa stadig vekk må ut i fjøset for å hjelpe roboten å melke en ku. Man får mer frihet og fritid med dyr som fungerer godt til roboten i fjøset, sier eleven.

Storlien sier at robotene har kommet for å bli, selv om man i Danmark så en antydning til at de ble kastet ut av fjøsene.

– Blir kanskje melkebonde

Anne Maren har ikke endelig bestemt seg ennå, men roboten kan være en viktig grunn til at hun eventuelt velger å bli melkebonde i framtida.

– Det er ikke usannsynlig at jeg blir bonde, det er mer fristende når man kan få hjelp av teknologi, sier Gaustad.

– Vi var litt spente, men i Norge har det bare blitt mer og mer av melkeroboter. For mange melkebønder så gir robotene en helt annen frihet enn de har hatt tidligere. Nå kan de følge unger på en fotballkamp, noe som kanskje har vært vanskelig før. Det betyr mye for den unge og kommende bondestanden, sier Storlien.

– Og kanskje er a Gullhorn, som står klar til å melkes av roboten i fjøset hos Jønsberg, den perfekte robotkua?

– Ja, her gikk det veldig smertefritt for roboten å finne fram til spenene, sier Storlien med et smil.