Helge Grønlien på Fåberg i Gudbrandsdalen har en helt spesiell hobby: Han redder skadde fugler.
Til sammen har han redda over 357 fugler. 20 av dem er kongeørner.
Han fører nøye regnskap over alle fugler han har innom «klinikken».
Krasja med et tog
Hulda ble skadd da hun hadde et ublidt møte med et tog i Østerdalen i jula. Dette er typisk for de fleste fuglene som kommer til Grønlien: De har krasja med menneskeskapte konstruksjoner som vinduer, ledninger, biler og tog.
Det var lenge uvisst om Hulda ville klare seg.
– Hun klarte ikke å fly, og ikke å gå heller. Hun var ganske så handikappa, sier Grønlien.
I starten måtte han mate henne fra hånda.
– Jeg holdt fuglen, åpna nebbet, og matet henne med pinsett, forteller han.
– Enorm innsats for fuglene
Det hele starta med en spurvehauk i 1986. Grønlien, som da var lærer på en ungdomskole i Lillehammer, fikk overlevert fuglen fra en elev. Hauken hadde fulgt etter en dompap, men begge krasjet i et vindu.
Dompapen var allerede død, mens hauken lå skadd med brudd i en vinge. Den kom seg etter et opphold på Fåberg, og elevene fikk være med da hauken ble sluppet.
Harald Klæbo hos Fylkesmannen i Innlandet sier innsatsen Grønlien gjør for fuglene, er helt enorm.
– Han har opparbeida seg en helt spesiell kompetanse. Han er nærmest enerådende på dette i Norge, og gjør en meget god jobb.
Grønlien får betalt for de faktiske utgiftene han har med fuglene, som dyrlegeundersøkelser.
Resten er frivillig innsats.
– Jeg har bare røde tall i regnskapet. Det er ren idealisme. Men det å kunne redde en kongeørn betyr mye, det å bidra til naturvern.
Behandlingsrom
Grønlien har bygd et stort behandlingsrom for fuglene, med videoovervåkning og mateutstyr. Der bor fuglene i starten, før de får komme ut i frisk luft.
Fugledoktoren legger ned utallige timer, penger og ressurser på å hjelpe dyra.
Han får fugler fra hele landet, blant annet fra fallviltgrupper og andre som finner skadde fugler.
Torsdag var Hulda klar for å møte friheten. Hun er i følge pleieren sin i godt hold. Frokosten (elgbiff) gikk ned på høykant.
Grønlien har med Hulda i en pappeske med høy i bunnen. Han løfter henne opp fra esken.
Den store fuglen letter og er i løpet av få sekunder høyt over tretoppene.
– Det er en god følelse. Dette er slutten på jobben som må gjøres for at de skal få friheten tilbake.