Hopp til innhold

Grepa kvinnfolk skal ikke glemmes

Livet var et uendelig slit og mange måtte sette bort ungene sine.
– Vi kan nesten ikke forestille oss hvordan det faktisk var her i landet for bare et par generasjoner siden, sier forfatter av ny bok om kvinners historie.

Bortsatte barn, fra boka Grepa kvinnfolk

Barnet til høyre ble satt bort, mens de to andre søsknene på bildet fikk vokse opp hjemme. Fra boka Grepa kvinnfolk, fortellinger om dem som gikk før oss.

Foto: Privat

Tove Lie

Tove Lie har samlet kvinnehistorie fra Trysil i boka 'Grepa kvinnfolk'.

Tove Lie har skrevet om kvinner, som ikke har fått plass i historiebøkene. I boka «Grepa kvinnfolk, fortellinger om dem som gikk før oss», får vi et innblikk i livet til mødre som måtte sette bort ungene sine, stemmerettsaktivister, politiske foregangskvinner, kremmerdamer, og unge sterke kvinner som levde for få generasjoner siden, fjernt fra det moderne samfunnet vi kjenner i dag.

– Det er historier, bragder, nederlag, skjebner og eventyr, sier forfatter Tove Lie.

(Hør mange av historiene nederst i saken.)

Ikke med i historiebøkene

Tove Lie er selv fra Trysil. Hun er journalist, redaktør og forfatter og har nå skrevet boka «Grepa kvinnfolk», om kvinner som har levd i bygda hennes gjennom 500 år.

Eli Drevdalen

Eli Drevdalen.

Foto: Rune Pettersson

For hun oppdaget at de var utelatt fra historiebøkene.

– Det er ingen som har brydd seg så veldig mye om vanlige kvinner opp gjennom historien. Historien er stort sett skrevet av, for og om menn, sier Tove Lie.

Så hun satte seg fore å få fram hvordan våre mødre, bestemødre og oldemødre levde. Og etter to års arbeid har hun nå fylt en bok med et trettitalls interessante kvinnehistorier.

– Hun som engang eide hele Trysil og hun som ble beskyldt for å ha innført synden i bygda. Men like mye om de som strevde og slet i trange kår.

Tove Lie mener vi knapt nok har fantasi til å forestille oss hvordan det faktisk var her i landet for bare et par generasjoner siden.

Bestemor Jenny

Jenny Lie

Bestemor Jenny Lie som drømte om å reise til Amerika men i stedet ble gift og fikk sju unger på ti år.

Foto: Privat

En av dem Tove Lie skriver om er hennes egen bestemor Jenny, som var født i 1899 og vokste opp som eldstejenta i en søskenflokk på ti.

– Hun var gjeterjente fra hun var seks år og pike på mange storgarder. Hun hadde en stor drøm i livet, og det var å dra til Amerika. Hun fikk billett av en som reiste før henne, men på grunn av krigen turte hun ikke å dra, og senere ble det for sent.

I stedet ble hun gift og fikk sju unger på ti år. Og hun ble en av dem som måtte sette bort ungene sine, tre av de sju.

Satt bort som 5-åring

Det er fortsatt vondt for mange å snakke om, men det å sette bort ungene på grunn av fattigdom var overraskende vanlig, forteller Tove Lie.

– Tre av tantene mine ble satt bort. Tante Else husker den dagen de kom for å hente henne. Hun hadde vært hos en kompis og lekt, og kom gående på ski over jordet da hun så at det sto folk ute på gårdsplassen, forteller Tove Lie.

Av dem Tove Lie har pratet med under arbeidet med boka, vet alle om noen og det har skjedd i alle familier, men det er fortsatt tabu å prate om det.

Hør historiene

Boka inneholder en rekke kvinnehistorier og i morgensendinga på NRK Hedmark og Oppland kan du høre en reportasje hver dag i tida framover, og du kan høre dem her:

Flere saker fra Innlandet