På kafè for å snakke om døden

I Norge ble det arrangert dødskafé for første gang i 2013. Siden da har folk møttes til kaffe, kaker og småprat om døden, som i Kongsvinger.

Mer latter enn tårer

– Det er faktisk veldig hyggelig å være på dødskafé. Stemningen er god og det er mange viktige temaer som tas opp, sier tvillingsøstrene Petra og Sofie Jacobsen (17).

De har vært på dødskafé på biblioteket i Kongsvinger. Der snakker de om ulike sider ved døden. De snakket blant annet om organdonasjon, hva som skjer med det digitale liv etter døden, hvordan forholde seg til sorg og finnes det egentlig et liv etter døden?

– Ingen jeg har kjent veldig godt, har dødd. Ettersom døden er noe vi sjelden eller aldri snakker om, er dette en fin mulighet. Kanskje vi etter dette står litt mer rustet når vi må forholde oss til død og sorg, sier Petra.

Målet med dødskafé er å øke bevisstheten om døden. På dødskafé deles tanker og erfaringer.

– Død er tabubelagt og vanskelig å snakke om. Det til tross for at det er en naturlig ting i alles liv. Vi vil med en slik kafé gjøre det lettere å ta opp vanskelige temaer, sier Petter Olsson som er kafévert for dødskafèn i Kongsvinger i regi av Human Etisk Forbund.

For å få samtalene i gang, deler han ut forskjellige kort med ulike temaer.

– Selv om det handler døden, er det oftere å høre latter enn gråt på dødskafé, sier han.

Dødskafé er ikke et sted for terapi eller en sorggruppe, men et sted for temaet rundt død som oftest er vanskelige å ta opp.

Petra og Sofie har med begge foreldrene på dødskafé.

– Jeg er veldig stolt over at jentene mine vil ha meg på dette. Jeg er ikke så interessert i det folk flest er opptatt av som fotball og været. Jeg snakker gjerne om døden, men det er ikke så mange ganger det faller seg naturlig, sier Finn Jacobsen.

Livet er viktigere enn døden

Meningen med dødskafé er at samtaler om døden skal føre til motivasjon til å gjøre mest mulig ut av livet når vi lever.

– Samtalene om døden skal gjøre at vi gleder oss mer over livet. Folk skal gå ut herfra med et smil om munnen etter å ha snakket om et veldig vanskelig tema over god kaffe og gode kaker, sier Johny Gullaker Johnson som er en av dem som er med og arrangerer dødskafé i Kongsvinger.

Noen planlegger sin egen begravelse på dødskafé.

Gullaker har ingen planer om å dø med det første. Likevel har han har tenkt litt på hva slags seremoni det skal være etter at han dører. Låtene har han allerede på plass.

– Jeg håper at alle på vei ut av seremonien vil synge på " look on the bright side of life" av Monty Python. Jeg håper ingen henger med hodet i min begravelse, sier Gullaker Johnson.

Døden som en fornærmelse

Filosof Einar Øverenget tror ikke at folk flest er blitt mer åpne om døden. Han mener at død er et vanskelig tema som folk flest ikke klarer å forholde seg til. Han tror at folk har et mer anstrengt forhold til døden nå enn tidligere.

– Menneskene drømmer om å leve evig. Å møtes for å snakke om døden er mer å regne som et opprør enn en trend i tiden. I vårt samfunn er død i ferd med å bli en overraskelse og en personlig fornærmelse, sier Øverenget.

Filosofen tror at døden tidligere var mer naturlig for folk. Da folk døde i yngre alder og ofte uventet. De døde kunne ligge i huset i lang tid.

– Legevitenskapen går framover, vi blir stadig eldre og vi gjør det vi kan for å få et langt liv. Dette har nok gjort oss mindre robuste til å håndtere døden.

I flere av de største byene i Norge er dødskafé blitt et fast tilbud.

– Vi skal arrangere flere vi også. Det er tydelig at mange trenger dette, sier Gullaker Johnson.

Søstrene Petra og Sofie går gjerne på dødskafé igjen. Pappa Finn blir også med.