Bondens rundballer viktige for klimaet

STANGE (NRK): God kvalitet på fôret i bondens rundballer kan redusere metanutslipp kraftig. Ny forskning skal hjelpe bøndene til å bli mer miljøvennlige.

9wCxKEYy0BU

SMARTERE: Prosjektet med å få smartere bønder er et samarbeid mellom sentrale aktører som Tine, Yara, Felleskjøpet og Universitetet på Ås og har fått 11 millioner kroner i støtte fra regjeringen.

Foto: Jon Olav Nesvold

Jon Erik Borgen er med i forskningsprosjektet Future Farm.

VIL JOBBE MER EFFEKTIVT OG KLIMAVENNLIG: Bonde Jon Erik Borgen i Stange i Hedmark er med i forskningsprosjektet Future Farm.

Foto: Elin Fossum / NRK

– Dette var ikke ideelt, forteller Jon Erik Borgen i Romedal om måten han tidligere drev landbruk.

Bonden har i mange år fulgt egne og kollegaenes erfaringer som rettesnor for hvordan han skal drive gården i Hedmark, men nå kan forskningsprosjektet Future Farm gjøre han enda mer effektiv og ikke minst bærekraftig.

– Det er givende å være med på et prosjekt der en både kan løse både hverdagsutfordringer og miljøutfordringer, sier Borgen.

Prosjektet er et samarbeid mellom sentrale aktører som Tine, Yara, Felleskjøpet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Eurofins og inFuture og har fått 11 millioner kroner i støtte fra regjeringen. Målet er å hjelpe den norske bonden til å ta mer lønnsomme og klimavennlige valg.

Kan redusere metanutslipp med 30 prosent

I hele år har forskere samlet inn prøver fra seks bønder i Innlandet. GPS-data og andre målinger skal avdekke hva bøndene kan gjøre for å jobbe mest effektivt.

Ansvarlig for Future Farm, Eirik Selmer-Olsen fra Tine.

HELHET: Prosjektet ser på hele verdikjeden, fra høsting av graset som kua spiser, til melka skvulper i tanken, sier ansvarlig for Future Farm, Eirik Selmer-Olsen fra Tine.

Foto: Elin Fossum / NRK

– Vi tror at bønder har mye å lære fordi det er stor forskjell mellom dem, sier ansvarlig for Future Farm, Eirik Selmer-Olsen fra Tine.

I tillegg til analyser av et stort datagrunnlag, blir bøndenes arbeidsmetoder sammenlignet. Dermed kan de enkelt gjøre justeringer i egen drift.

Forskerne sier at ett av målene er å kunne forutsi beste tidspunkt for høsting av gras.

– Vi ser at det er en stor klimaeffekt ved å høste på rett tidspunkt. Det kan redusere metanutslipp med så mye som 30 prosent, sier Selmer-Olsen.

Jon Erik Borgen har investert i melkerobot.

UTFORDRING: Jon Erik Borgen tror at alle kan gjøre litt for å redusere klimaavtrykket fra landbruket.

Foto: Elin Fossum / NRK

– Har fått aha-opplevelser

I Romedal har Borgen fått aha-opplevelser etter å ha sett noen av målingene.

– Jeg droppa for eksempel å kjøpe dyrt utstyr til et jorde som er vanskelig å pløye. Etterpå så jeg hvor mye ekstra tidsbruk jeg hadde fordi jeg ikke valgte å gjøre det riktig fra starten av, sier han.

Et annet eksempel er drivstofforbruk. GPS har blitt brukt før, men nå måles flere ting, mer nøye.

– Nå kan en måle hvor mye drivstoff du bruker og hvor lang tid du bruker, på en enkelt operasjon. Da kan en for eksempel finne ut at naboen er kjemperask til å kjøre rundballene til gards. Hva kan vi andre lære av ham, spør Borgen.

Jon Erik Borgen ser på app

VISER KJØREMØNSTER: GPS brukes som styringsverktøy på traktoren. Da blir det lett å se at man kunne forandre kjøremønster for å bli mer effektiv.

Foto: Elin Fossum / NRK

Den beste bonden skal bli forbilde for de andre

– Vi ønsker å gi bonden et verktøy, basert på kvalitet og for å få mest mulig ut av ressursene, sier Karina Sofie Hjartlie, prosjektkoordinator i Future Farm.

Karina Sofie Hjartlie, prosjektkoordinator i Future Farm, fra konsulentseskapet inFuture

UNIKT: – Future Farm samler aktører fra bransjen som vanligvis konkurrerer. Det er unikt, sier Karina Sofie Hjartlie, prosjektkoordinator i Future Farm.

Foto: Elin Fossum / NRK

Ifølge Hjartlie er forskningen viktig både for bøndenes økonomi og for å forbedre produksjonen i et klimaperspektiv.

– Vi har tre hovedelementer som sammenlignes bøndene imellom. Det er størrelse på avlinga, kvaliteten på avlinga og tidsbruken, sier Hjartlie.

Dermed får de som er med på forskningsprosjektet en bekreftelse når de gjør noe riktig, og de ser konsekvensen dersom de tar feil valg.

– Dette kan være litt tøft også, for du får sannheten midt i ansiktet. Samtidig får du motivasjon for å utvikle deg videre sier Hjartlie.

Det er bonde Jon Erik Borgen enig i. Han mener at dette vil hjelpe ham til å bli flinkere i jobben sin.

– Det vil forhåpentligvis bli både opp- og nedturer. En må tørre og vise både hva en er god på og dårlig på, for å kunne bli flinkere, sier han.

Kvaliteten på grovfôret blir nøye vurdert.

MÅLES NØYE: Kvaliteten på grovfôret blir nøye vurdert.

Foto: Elin Fossum / NRK