Frykter at bygdene tømmes for politi

Henry Johansen fra Skjåk varsla politiet da han oppdaga brannen på nabotomta.

Natt til 25. januar brant et landbruksverksted i Skjåk helt ned til grunnen. Ingen ble skadd, men 14 personer måtte evakueres på grunn av eksplosjonsfare.

Politipatruljen brukte nær to timer fra Dombås, og først da de kom fram startet evakueringa.

Politifolkene hadde ikke lokalkunnskap så Johansen måtte vise dem hvem som bodde hvor.

Bygde-Norge er misfornøyde

Den manglende lokalkunnskapen bekymrer Johansen. Siden Skjåk har mista lensmannskontoret, mener Johansen at det er lite trolig at politifolk vil flytte dit.

Og folk på bygda mener politiet bruker for lang tid på å rykke ut.

Det viser politiets egen innbyggerundersøkelse for 2020.

I de store kommunene svarer 64 prosent at de mener politiet kommer raskt til stedet, mens kun 39 prosent i de små kommunene er fornøyde.

– Ikke godt nok

Politidirektoratet har satt krav til responstid for hasteoppdrag.

For Innlandet politidistrikt skal 80 prosent av hasteoppdragene i områder med mindre enn 2000 innbyggere være innenfor 34 minutter.

Patruljen som rykket ut på brannen i Skjåk brukte altså nær to timer.

Og mye raskere kunne de ikke kjørt fra Dombås nær 12 mil unna.

– Gjerne sett at vi var der tidligere

– Jeg hadde gjerne sett at vi var der tidligere.

Det sier den lokale politilederen (GDE midt), Terje Krogstad.

Han skulle gjerne hatt mere ressurser til politiet i Innlandet, men sier de må forholde seg til det de har, og bruke det på en best mulig måte.

Tilliten sunket etter politireformen

Politiet skårer høyere på tillit i 2020 enn i 2019. Men undersøkelsen at det er økende forskjeller mellom by og bygd.

Gapet har økt fra to prosentpoeng i 2015 til sju prosentpoeng i 2020.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier de vil jobbe for å utjevne forskjellene. Hun mener alle innbyggere bør ha den samme tryggheten uavhengig av hvor man bor.

Det håper leder i Politiet fellesforbund Sigve Bolstad hun følger opp.

– Forskjellene blir større. Brannvesen og ambulanse er tydelige på at de ønsker politiet tidligere på åsted enn det som er tilfelle i dag, sier han.

Forbundet har advart mot utviklingen. Han sier de får gehør for at distriktene må styrkes. Men det tar tid.

– Det handler om å ha politi ute der folk bor, og det har vi ikke lykkes med i tilstrekkelig grad, sier han.

Politiet har blitt for byråkratisk

Stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp) mener innbyggerundersøkelsen, og brannen på Skjåk, viser at nærpolitireformen svekker beredskapen.

Mehl mener man har bygd opp sentrale store felles funksjoner i byene på bekostning av beredskapen i distriktrene.

– Det er bra at man har fått mer kompetanse på noen områder. Men vi kan ikke akseptere at det gjør at man ikke kan ha politifolk på vakt i distriktene.

Nærpolitireformen førte til at 120 lensmannskontor ble lagt ned. Stortinget vedtok i 2018 at alle lensmannskontor som sto igjen etter nærpolitireformen skulle styrkes.

– Før hadde altfor mange lensmannskontor åpent bare noen timer i uken. Det gir ingen god beredskap. Det er bedre at politiet er ute i distriktet på hjul, sier Stortingskandidat for Innlandet Høyre Anna Molberg.

Hun sier det har vært en omstilling og mener ting har blitt bedre. Hun viser til at det aldri har vært flere politifolk i Innlandet enn nå.

– Vi kan nok aldri garantere oss helt mot disse historiene, sier hun om saken fra Skjåk.

Henry Johansen mener reformen ikke fungerer, og frykter at det blir enda verre.

– Jeg er ikke overraska. Men jeg tror ikke vi vil se den fulle effekten av politireformen før om noen år.