Mistet huset, kona og barna

Motstandsmannen Leif Refstad kom fra Refstad, en av de største gårdene i Oslo og var aktiv skihopper før andre verdenskrig startet. Han var aktivt med på ulike oppdrag for hjemmefronten. Men kort tid etter frigjøringen i 1945 ble han og familien rammet av en rekke ulykker. Det startet midt under fredsrusen da huset til familien brant ned.

– Jeg og broren min ble funnet bevisstløse i det brennende huset og reddet i siste liten, forteller sønnen Arne.

I 1946 døde et av søskene i sykdom og i 1950 døde kona av kreft.

Tilbake satt den tidligere krigshelten med fem små gutter, og et nytt hus han ikke klarte å betale på.

– Det viste seg at far hadde hatt enorme problemer med å finansiere huset. I tillegg slet han med alkohol- og spilleproblemer på Bjerke travbane, som lå like ved der han bodde.

Sendt på barnehjem

​Arne Refstad og de fire andre barna ble sendt på barnehjem. Sønnen er bitter på at faren hans ikke fikk noe hjelp etter krigen.

– Faren min hadde store problemer slik at da mor døde, var hun lagt i en ukjent grav, sier han.

«Landsinnsamlingen til krigens ofre» ble etablert i 1945 for å gi økonomisk hjelp til de som hadde fått problemer etter andre verdenskrig. Landsinnsamlingen fikk bidrag fra hele landet. Blant annet ga Kongefamilien 200 000 kroner. I tillegg ga både private og offentlige organisasjoner vesentlige bidrag for å hjelpe blant annet familiene til motstandsfolk, som hadde ofret liv og helse for landet sitt under krigen. I 1947 hadde Nasjonalhjelpens fond en kapital på rundt 72 millioner kroner.

– Det var ikke fem øre å få for dem som virkelig fikk problemer. Alle lovnader som ble gitt var ikke verdt noen ting, sier han.

Tok sitt eget liv

I 1957 valgte Leif Refstad å ta livet sitt. Arne, som da var seksten år, fant ham døddrukken på metanol hjemme.

– Far hadde gått ned i kjelleren og drukket drivstoff til speedwaysykkelen min, så det var tydelig at han ikke hadde orket mer. Jeg har tenkt veldig mye på den skjebnen faren min hadde med de forutsetningene med å vokse opp på en av de største gårdene og endte med å ta sitt eget liv, sier Arne.

Arne Refstad er kritisk på vegne av alle dem som satsa livet for Norge under andre verdenskrig. men ikke fikk hjelp når de sjøl trengte det etterpå.

– Vi fikk aldri noe som helst hjelp. Rundt om i landet sitter det mange familier som fikk det vanskelig etter krigen. Hva skjedde med de pengene som kom inn til dette fondet, spør Arne Refstad.