Sild på innerlomma mot bakglatte ski

– På startstreken på den første femmila i 1888 sto flere løpere og røykte for å utvide lungene, forteller folklorist og skihistoriker Thor Gotaas.

Mye har forandret seg gjennom årene, også historien om femmila. I år er det 125 år siden verdens første femmil på ski ble arrangert i Holmenkollen.

Nå kommer brumunddølen med boka «Femmila. Skisportens manndomsprøve».

– Jeg håper folk skal få respekt for sliterne, som har dominert skisporten, sier forfatteren.

Hør radioserie om femmilas historie nederst i artikkelen!

Radioserie

Gotaas har i samarbeid med NRK laget en radioserie basert på den 500 sider tjukke boka, som kommer på Gyldendal i november.

I 25 radioinnslag gir Gotaas i vanlig fortellerglad stil et muntert blikk på femmila fra 1888 og fram til i dag.

Fra den gangen løperne gikk med ei sild på innerlomma, klar til å smøres utover skiene om det skulle glippe, til dagens heseblesende fellesstarter.

• Les også: Frodig langrennshistorie
• Les også: Skriver bok om skifabrikker

Femmila, norsk oppfinnelse

Verdens første femmil på ski ble arrangert 7. februar 1888.

På startstreken i Holmenkollen sto flere løpere som hadde røkt pipe for å utvide lungene.

Vinneren, Torjus Hemmestveit, innkasserte gull til en verdi av 400 kroner.

Femmilas historie handler ikke bare om storheter som Gjermund Eggen Thorleif Haug, Thomas Wassberg og Petter Northug jr, men vel så mye om sliterne fra landsbygda, de som til daglig svingte øksa i dype skoger.

Sliterne og seigingene

– De gamle femmilskongene var slitere, seiginger og hardinger som syntes det var moro å gå på ski, sier Thor Gotaas.

– Der andre så dypsnø og ufremkommelighet, så de et levebrød, der de slet seg titalls mil frem og tilbake til renn, med håp om å vinne solide premier, sier han.

I radioserien som sendes på NRK P1 forteller Gotaas at i starten var femmila sett på som helseskadelig blant leger.

– Det ble ansett som farlig å gå så langt, så det var tvungen pause midtveis. Løypene var dessuten hemmelige til samme dag, så ingen skulle få fortrinn av å trene i dem før rennet, sier han.

Amfetamin og nafta

I radioserien forteller forfatteren om bruk av doping i tidligere tider.

– Amfetamin, rottegift og nafta ble brukt av femmilsløpere på 30-tallet, sier Gotaas.

I tillegg var kunnskapen om ernæring en annen enn i dag.

– 16 koteletter, egg og rømme og annen tung mat preget matstasjonene på femmila i begynnelsen, sier han.

Leserne og radiolytterne får kjennskap til alt fra løpere, som gikk med ei sild på innerlomma, klar til å smøres utover skiene om det skulle glippe, til dagens heseblesende fellesstarter.

Førti kuldegrader

I serien forteller han om både den kaldeste og verste femmila noensinne.

I Finland i 1926 skal det ha vært nede i minus 40 grader i de kaldeste hølene.

I Lake Placid i 1936 var det så lite snø at distansen nærmest gikk på barmark. Føreforholdene var så forferdelige at løperne smurte om opptil ti ganger.

– Den hardeste femmila i OL noensinne sies å ha vært i Chamonix i 1924, med bakker så bratte og isete at enkelte løpere skal ha falt hele tjuefem ganger i samme bakken, forteller Gotaas.

Håne Nordmarka

Femmila har endret seg mye fra den første i Holmenkollen i 1888 til dagens fellesstarter i små runder.

Ikke alle endringene har vært til det beste mener forfatteren.

– I Holmenkollen bør det være lange runder, for når du snur femmila på Frognersetra er det å håne Nordmarka. Det heter langrenn og du må gå inn i skogen, det er en skogsidrett, mener skihistorikeren.

Genuint norsk

Hva håper du folk skal få ut av å lese boka?

– Jeg håper de kanskje skal humre litt og lære litt og tenke: Å, var det sånn det var, ja! Jeg håper folk skal få respekt for sliterne som har dominert skisporten. Før måtte folk slite i tømmerskogen for å få råd til reise på skirenn. Jeg har laget en historisk oversikt over noe som er genuint norsk. Noe av det eneste Norge har produsert er femmila og ostehøvelen, avslutter Thor Gotaas.

Hør radioinnslagene her: