Moderne teknologi skal fastsette ny svenskegrense

Etter over 30 år blir riksgrensa mot Sverige nå gått opp på nytt. Riksgrensa er 1630 km lang. Det er en av de lengste grensene på land mellom to nasjoner i Europa.

Det er snart 300 år siden den ble målt opp første gang. Da lå Norge under Danmark. De gamle gulmalte grenserøysene står fortsatt.

Skal gi bedre kart

Men tidligere målinger har ikke vært nøyaktige nok.

– Da fantes ikke GPS, så da var alle målinger med kikkert eller enda verre, gamle avstandsmål som kunne være usikre, sier senioringeniør Tor Erik Bakke i Kartverket.

Nå skal moderne satellittstyrt GPS-teknologi slå fast hvor svenskegrensa går. Det betyr at riksgrensemerkene blir like nøyaktige som en vanlig tomtegrense.

– Dette gjør at vi får bedre kvalitet på kartene. Det er viktig for folk som har med seg digitale kart og GPS ute i terrenget å se nøyaktig hvor grensa går. Det er også for å sikre et fredelig forhold mellom Norge og Sverige så vi unngår diskusjon om hvor grensa går, sier Anders Østerås i Kartverket.

Jämtland og Härjedalen

Utviklinga av riksgrensa mellom Norge og Sverige startet allerede i Viking-tida.

Under kong Olav den hellige på 1000-tallet ble Norges sørgrense etablert ved munningen av Göta älv i Göteborg og i nordøst ved Härjedalen.

Ved freden i Brömsebro i 1645 mistet Norge Jämtland og Härjedalen. Og som om ikke det var nok mistet Norge Bohuslän og Trondhjems len Sverige i 1658 (freden i Roskilde).

Trondhjems len ble vunnet tilbake i 1660. Men om den nye grensesjekken fører til at vi får tilbake Jämtland, Härjedalen, Bohuslän samt halve Göteborg er heller tvilsomt:

– Vi prøver jo det, men vi har lite slingringsmonn til å gjøre Norge større, gliser feltarbeidsleder Tor Erik Bakke i Kartverket.

Svensk-norsk samarbeid

Det er bestemt i avtaler mellom Norge og Sverige at grensa skal gås opp hvert 25. år.

– Det er for å gjøre grensa tydelig og godt synlig i terrenget, sier Tor Erik Bakke.

Norge og Sverige gjør grenseundersøkelsen sammen og kontrollerer hver andres arbeid. De to landene deler på utgiftene. Kartverket og det svenske Lantmäteriet tar hver sin halve strekning. Norge går opp grensa fra Iddefjorden i Halden til Lierne. Sverige organiserer arbeidet fra Lierne til Treriksrøysa der Norge, Sverige og Finland møtes.

På grunn av koronaen har de kun hatt møter på nett, men karene i Kartverket sier samarbeidet med svenskene går bra.

Rydder grensegatene

Langs hele grensa skal det være en grensegata med fem meter åpen sikt. Etter 30 år har den grodd igjen mange steder. Roy Pedersen og Jan Erik Skogsholm går hele dagen og sager ned busker og trær. Saga veier 10 kg og med sekk på ryggen med mat og utstyr bærer de med seg opptil 17 kilo. De tar jobben som fin trening.

– Dette er en drømmejobb fordi vi får være ute. Det er ikke alle steder det er lett å ta seg fram, men vi har aldri skada oss, sier Roy Pedersen.

Han jobber som skismører for det norske langrennslandslaget om vinteren.

– En gang så jeg en ulv her i Trysil og det var en stor opplevelse. Heldigvis stakk den av, sier Jan Erik Skogsholm.

Ferdig om fire år

I to uker går karene fra Kartverket opp svenskegrensa i Trysil og Femundsmarka i Engerdal.

– Norge har gjort litt rydding langs grensegata hvert år i en lengre tidsperiode. Det gjorde vi senest i fjor sommer, og i løpet av 2020 er vi ferdig med mesteparten av ryddearbeidet, sier Bakke. Den nye grenseoppgangen mellom Norge og Sverige skal være ferdig i 2024.