Asle Johan (68) har tegnet fremtidsfullmakt: – Veldig greit at alt er i orden

– Jeg kan bli veldig dårlig. Da er det veldig greit at alt er i orden på forhånd, istedenfor at jeg skal begynne å haste på slutten, sier Asle Johan Kjelsberg (68).

Gro Frøisland og mannen tegnet fremtidsfullmakt rett etter at han fikk påvist demenssjukdommen alzheimer i 2020.

– Vi skulle sikre kontrollen innenfor familien. At det ikke skulle bli en helt tilfeldig verge, sier Frøisland.

En framtidsfullmakt er et dokument som beskriver hvem som skal ivareta økonomien din og personlige interesser hvis du i framtiden ikke lenger er i stand til det selv.

Hvem som helst kan lage dokumentet.

Den som skriver fullmakten må være ved sine «fulle fem», skaffe to vitner som skriver under. Når man blir erklært som ikke samtykkekompetent, og fullmakten trer i kraft, kan dokumentet sendes inn og godkjennes av Statsforvalteren.

Mange fortvilede pårørende

Om man ikke har gjort dette, kan man få en verge som man blir tildelt. Men det kan også være nærståendes representasjonsrett, ifølge Statsforvalteren.

Om det ikke er pårørende, får ikke dine nærmeste lov å ta over økonomien din, forteller privatøkonom Elisabeth Landsverk i Sparebank 1 Østlandet.

– Det kan være litt vanskelig for den som står der og ønsker å hjelpe fordi vi ikke har de fullmaktene vi trenger, sier hun.

Hun opplever at mange pårørende blir fortvilet når de kommer til banken, og ikke får gjort noe med økonomien når deres nærmeste ikke lenger er i stand til det.

– Det her gjelder egentlig for alle, for jeg og kan jo komme i en bilulykke hvor det skjer noe som gjør at jeg ikke er i en tilstand der jeg kan ivareta mine egne interesser. Alle voksne bør tenke på det her, sier Landsverk.

Mener flere bør ha det

Det er flere som har fått tak i en framtidsfullmakt.

Bare de to siste årene har antall stadfestede framtidsfullmakter mer enn doblet seg.

I 2021 hadde nesten 1600 ordnet framtidsfullmakt. I 2022 var tallet nesten 2500.

Lederen i pensjonistpartiet i Innlandet, Rune Sørli, mener at dette ikke er så allment kjent og at flere instanser må informere om ordningen.

– Denne ordningen er litt lite kjent. Dette er ting man må gjøre før man blir syk, sier han.

Daglig leder for Nasjonalforeningen i Innlandet, Elisabeth Skarderud, mener flere burde fikse det nå.

– Ingen vet hva morgendagen bringer, så framtidsfullmakt burde egentlig alle ha. Her er det du som bestemmer hvem som skal hjelpe deg og hva de skal hjelpe deg med. Det er ikke testamentet, det er et dokument du selv skal oppbevare, sier hun.

Om Asle Johan blir dårlig, er det fint å kunne avslutte for eksempel mobilabonnement, forteller Gro Frøisland-

– For meg er det veldig viktig, og det er det for Asle også. Nå vet vi hva som skjer når Asle ikke er samtykkekompetent lenger, sier hun.