«Kniv til skjering av ost», skreiv møbelsnikkaren Thor Bjørklund frå Lillehammer i patentsøknaden som er datert 27. februar 1925.
I dag kjenner vi den som ostehøvelen, eit kjærkomme reiskap i mange kjøkkenskuffar.
For denne reiskapen endra måten heile Noreg, men også andre delar av verda, skar ost på, sjølv hundre år seinare.
– Ostehøvelen er eit ikon. Det er noko av det «typisk norske», seier Lars Jørgen Jensen, dagleg leiar i Bjørklund1925.
Ostehøvelen vart raskt ein del av norsk kulturarv og eit kjærkomme reiskap i norske heimar. Også i utlandet, særleg Skandinavia og andre delar av Europa vart ostehøvelen populær.
Foto: NTBInspirasjon frå snikkarverkstaden
Ideen til det som skulle vise seg å bli ei norsk suksesshistorie, fekk møbelsnikkaren og oppfinnaren i snikkarverkstaden.
Bjørklund irriterte seg nemleg ofte over at andre skar skeivt av osten. Samstundes hadde han eit ønske om å få osten til å vare lengre.
Høvelen han brukte i snikkarverkstaden var inspirasjon til ostehøvelen, eller «kniv til skjering av ost», som han skreiv i søknaden.
Patentet Thor Bjørklund fekk etter godkjenning av søknaden.
Foto: PatentstyretDen originale patentteikninga av ostehøvelen.
Foto: Patentstyret
– Thor Bjørklund fann ei teknisk løysing på eit problem mange nordmenn hadde, seier Elen Margrete Brendeford, patentoveringeniør i Patentstyret.
- Sjå også at dei bruker eit heilt anna kjøkkenreiskap på brunosten i Sør-Korea.
– Ei påminning
Innovasjonen som gjorde det mogleg å skjere jamne og tynne osteskiver vart utgangspunkt for familieselskapet Thor Bjørklund & Sønner.
I 1942 gjekk Bjørklund sin patent ut. Då kunne andre produsentar i inn- og utland også lage ostehøvlar.
Brabantia og Fiskars er to i rekka av firma som i dag produserer ostehøvlar.
– I dagens globale marknad, der nye oppfinningar raskt blir kopierte og masseproduserte, står Bjørklunds historie som ei påminning om verdien av å sikre rettane til norske innovasjonar, seier Brendeford.
Kor mange ostehøvlar har du i kjøkkenskuffa?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
- For ti år sidan vart den største ostehøvelen i verda produsert. Les kvifor her.
Framleis lokal produksjon
Etter finanskrisa i 2008 hamna Thor Bjørklund & Sønner i økonomisk uføre. Styret slo verksemda konkurs.
I 2009 vart produksjonen tatt over av GIAX Produksjon i Ringebu, omtrent fem mil nord for Lillehammer.
Det er no dei som produserer dei norske ostehøvlane, under namnet «Bjørklund1925».
Den dag i dag blir det produsert rundt 200 000 ostehøvlar i året.
Foto: Ruth Barsten / NRKKvar dag produserer dei fleire tusen ostehøvlar. Den daglege leiaren reknar med at dei skal produsere 220 000 ostehøvlar berre i år.
– Det er litt ærefullt å forvalte noko som har fått den statusen som det har i Noreg. Det er berre éin «Bjørklund 1925». Det er den vi produserer som er den originale, seier Jensen.
40 prosent av alle ostehøvlane dei produserer i Ringebu blir seld til utlandet.
Foto: Roar BerntsenEksporterer mykje
Dagens ostehøvlar som blir produserte i Ringebu skil seg ikkje mykje frå den Thor Bjørklund fekk patent på i 1925.
– Konseptet er bygd opp på same måten som for hundre år sidan. Det er dei same bestanddelane med blad, tange med stift og handtak, seier Jensen.
Lars Jørgen Jensen er dagleg leiar i Bjørklund1925.
Foto: Ruth Barsten / NRKI dag går 40 prosent av alle ostehøvlane dei produserer til utlandet.
– Den største aktøren er Nederland. Men vi eksporterer til andre land også. USA, Japan, Korea, Australia, og ja, alle kontinent, seier Jensen.
Høyr meir om opphavet til ostehøvelen i dette klippet frå 1990. Ved Svein Gullvåg.